Oppdaget Prins Harald Kyst i Dronning Maud Land
1891–1976
Ingrid ble født 10. oktober 1891, og var datter av Alfhild Freng Dahl og skipsreder Thor Dahl. Ingrid giftet seg med hvalfangstreder Lars Christensen i Sandefjord, og deltok på fire av ekspedisjonene hans i Antarktis på 1930-tallet.
I 1931 dro hun med hvalforsyningsfartøyet «Thorshavn» til Antarktis for første gang. Med seg på turen var venninnen Mathilde Wegger. Disse ble de første navngitte kvinner som fikk se Antarktis.
I 1933 dro Ingrid Christensen tilbake til Antarktis, denne gang med Lillemor Rachlew. Året etter seilte Ingrid rundt hele det Antarktiske kontinent, sammen med Ingeborg Dedichen. På disse tre turene var det ingen steder de klarte å ta seg i land. Den loddrette isshelfen som omkranser store deler av kontinentet var ikke mulig å forsere, og ved øyer og bart land hvor det ikke var foretatt noen opplodninger, ble det for stor risiko å gå nært land med det store hvalforsyningsfartøyet «Thorshammer».
Oppkallelse
I 1935 dro ikke Ingrid Christensen til Antarktis, men Klarius Mikkelsen, kapteinen om bord på «Thorshavn» hadde med sin kone Caroline i 1935, og de gikk i land på kyststrekninga mellom 72° og 81° ø.l i Antarktis. De kalte området Ingrid Christensen Land (I dag: Ingrid Christensen Coast). I området finnes flere lave, isfrie fjellrygger, med navn som Larsemann Hills og Vestfold Hills. Kyststrekningen ligger i den australske sektor, som Storbritannia gjorde krav på i 1933.
Oppdaget nytt land
Sesongen etter i 1936–37 dro Ingrid Christensen på sin siste tur til Antarktis sammen med ektemannen Lars, sin datter Augusta Sofie, Lillemor Rachlew og Solveig Widerøe. Ingrid fikk fly med Hjalmar Riiser-Larsen og kastet ut det norske flagg over området som var oppkalt etter henne. Den 2. februar 1937 fløy de over ukjent land, senere kalt prins Harald Land.
I historiebøkene står det ikke at Ingrid Christensen noensinne gikk i land i Antarktis. Hennes ektemann Lars Christensen sendte derimot en henvendelse til Norsk Geografisk selskap hvor han beskriver sin egen landstigning 30. januar 1937, men han nevner ingenting om at Ingrid gikk i land. Det finnes imidlertid dagboksnotater og bilder som viser at Ingrid var i land sammen med sin mann, og dette skal ha vært på fastlandet i området Scullin Monolith.
Ingrid ble den første (og eneste) kvinne som har oppdaget nytt land i Antarktis. Hun oppdaget Prins Harald Kyst i Dronning Maud Land.
Hovedperson i australsk roman
Ingrid Christensen inspirerte den australske forfatteren Jesse Blackadder til å skrive en roman om de første kvinnene i Antarktis. I romanen «Kanten av isødet» er Ingrid Christensen en av hovedpersonene som driver fortellinga frem. Med utgangspunkt i Ingrids mange ekspedisjoner til Antarktis, og med hvalfangsten som bakteppe, har forfatteren skrevet en underholdende bok basert på disse kvinnenes opplevelser. Forfatteren har tatt seg sine friheter, boka inneholder både kjærlighetsdrama, intriger og et kappløp om hvem som ville bli den første kvinne til å sette sin fot i Antarktis. Boka er således langt fra dokumentarisk, men gir et bilde av den tidas utforskning i et område som enda var en hvit flekk på kartet. I etterordet står det tydelig hva som er fiksjon og hva som er fakta.
Nr. 04 Jakten på nye hvalfangstfelt 1892–1893
SANDEFJORD 1. SEPTEMBER 1892. Kaptein Carl Anton Larsen kontrollerer at selfangeren «Jason» er klar til avgang. Skipet er elleve år gammelt, rigget med tre master og finansiert av Christen Christensen, en skipsreder fra en styrtrik sandefjordfamilie med kostskole i Skottland, handelsakademi i København og oppbyggingen av Framnæs mekaniske verksted bak seg. Kaptein Larsen er 32 […]
Kappløpet om Dronning Maud land
Rederen Lars Christensen sendte fra 1926 vitenskapelige ekspedisjoner til nye og ukjente områder i Antarktis. Et resultat av disse ekspedisjonene var at Bouvetøya og Peter I. øy var annektert for Norge. Til sammen utrustet han ni ekspedisjoner. På fire av disse ble det benyttet fly. En forutsetning for forskningsekspedisjonene var at han disponerte rederiets hvalbåter, […]