Selfanger, skipsreder og hvalfangstpioner
1844–1930
Henrik Johan Bull ble født i Stokke i Vestfold i 1844, og vokste opp i et sjøfarts- og hvalfangstmiljø. Han gikk på Tønsberg borgerskole, og slo seg så opp som forretningsmann i Tønsberg før han emigrerte til Australia i 1888 hvor han knyttet seg til Trapp, Blair & Co, et firma innen shipping og handel. På denne tida var det økende interesse for hvalfangstressurser i Sørishavet, og Bull interesserte seg for dette.
Med støtte av Svend Foyn ledet han i 1893–95 en ekspedisjon med polarskipet «Antarctic», som blant annet resulterte i at de gikk i land på det antarktiske kontinent på Cape Adare (Carsten Borchgrevink var med på toktet). Målet var det isfrie Rosshavet innenfor pakkisbeltet, hvor de observerte finnhvalsarter (som det den gang ikke fantes utstyr for å fange), men forekomstene ble registrert. De brakte med hjem vulkanske bergarter og en plante. Ekspedisjonen vakte stor oppsikt i vitenskapelige kretser. Bull skrev senere om ferden i sin bok Sydover (1898).
Oppdagelsen av Cape Adare (Kapp Adare) var viktig og skulle senere bli base for Carstens Borcgrevinks ekspedisjon i 1898–1900 og for Robert Falcon Scotts nordlige parti i 1911–1912.
På en ny ekspedisjon med skonnerten «Cathrine» i 1906 forliste Bull på Crozet-øyene, men reddet seg i land med mannskapet.
Grunnla deretter et selskap for hvalfangst i Sørishavet, og ble en pioner for hvalfangstnæringen.
Polar prestisje og vitenskapelig ære – Fridtjof Nansens kamp for havforsking ved universitetet
Fridtjof Nansens ekspedisjon med polarskipet «Fram» (1893–96) var viktig for utviklingen av norsk havforskning. Nansen hadde store ambisjoner og mente norske forskere kunne lede an i utviklingen av fagfeltet internasjonalt. En viktig brikke for å nå dette målet var Roald Amundsen og hans planlagte nordpolekspedisjon, som skulle starte i 1910. Men Nansen skulle møte skuffelser […]