Hendrik Hermann Dresselhuys

Det var særlig én person som var selve drivkraften i den nederlandske finansielle satsin­gen på Svalbard. Det var ingeniør og skipsreder Hendrik Hermann Dresselhuys.

Han var deleier i det Rotter­dam-baserte rederiet N.V. Van der Eb & Dresselhuys’ Scheepvaart Maatschappij (Van der Eb & Dresselhuys Shipping Selskap AS). Han skaffet til veie kapital og bygde opp N. V. Nederlandsche Spitsbergen Compagnie (forkortet: NeSpiCo), det nederlandske kullgruveselskapet på Svalbard.

Dresselhuys bygde først opp en gruve på Bohemanneset som het Rijpsburg, oppkalte etter den hollandske navigatøren og kapteinen Jan Cornelisz Rijp, og deretter den nederlandske kullgruvebosetningen som fikk navnet Barentsburg etter sjøfareren Willem Barentsz.

Dresselhuys var svært opptatt av å få til denne gruvedriften og besøkte gruvesamfunnet flere ganger. Han overvintret selv i Barentsburg med kone og to barn i 1924–1925 for å sette seg godt inn i hvordan arktisk gruvedrift fungerte. Etter store investeringer ble gruvesamfunnet i Barentsburg mellom 1921-1926 utviklet til det mest moderne på Svalbard, men fikk økonomiske problemer. Den norske stat fikk flere tilbud om å kjøpe ut de nederlandske investorene, men var ikke interessert. Det resulterte i at nederlenderne solgte hele anlegget til det sovjetiske gruveselskapet Trust Artikugol i 1932. NeSpiCo ble avviklet som aksjeselskap i 1948.

Hendrik H. Dresselhuys døde etter lengre tids sykdom i mai 1956 i Den Haag. Han ble 70 år gammel.