Hansine Eggesvik

Hansine Pedersdatter Kines ble født på Kines i Nordland 8. februar 1906. Hun flyttet til Oslo på trettitallet og jobbet der. Hun forlovet seg med radiotelegrafist Ragnar Eggesvik, men de måtte vente til de hadde fast jobb før de kunne gifte seg. Ragnar fikk seg jobb som bestyrer på den meteorologiske stasjonen Torgilsbu på øst-Grønland vinteren 1936, og overvintret der på den ytterste utpost for meteorologenes værkart. Sommeren 1938 skulle Hansine og Ragnar gifte seg. Det ble intense forberedelser både til bryllup og til ny overvintring på Torgilsbu. Denne gang skulle den nybakte kone være med på overvintringa som «kokk og altmuligmann» og hennes bror som assistent. Hansine hadde sine meninger om hva som skulle være med på en lang overvintring i isødet. Hun ville blant annet ha med symaskin og stoffer til å sy.

Kvinne på overvintring

Det var eksepsjonelt at Hansine fikk delta på overvintringa i 1938–39. Ishavsstasjonen var styrt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser (NSIU), og hadde tidligere ikke tillatt at kvinner deltok på overvintringer. En grunn var nok risiko for barnefødsel langt unna medisinsk hjelp, og derfor måtte Hansine ta en gynekologisk undersøkelse i forkant for å sjekke at ingenting var på gang.

Hansine, ektemann Ragnar og bror Arne Kines krysset over til østkysten av Grønland med skuta «Veiding». De ankom den nye stasjonen Torgilsbu sommeren 1938 gjorde klar stasjonen for vinteren. Hansine forteller:

Jeg var opptatt av å skape et vanlig hverdagsliv for oss, og hadde forberedt meg på det. Forsyningene var skipsproviant i tønner. Lørdager hadde vi spekesild slik jeg var vant til. Til søndagsmiddag var det ofte rype.

Fangst og isbjørn

Det var mye ryper i området, og Hansine tok vare på fjær og dun når hun ribbet rypene. De skulle komme til nytte senere. Hansine var med på jakt og sammen satte de opp revefeller. En blårevunge ble også selskap på hytta utover vinteren, men ble nokså bortskjemt matveien, da bare ryper var godt nok. Etter at snøen hadde lagt seg ferdes de på ski i området. Det var ikke fritt for isbjørn i området, og en natt kom en bjørn på besøk og forsøkte å rive ned hundegården. Det ble et forferdelig spetakkel, men hundegården besto.

Dramatisk vinter

Vinteren ble til dels dramatisk. En voldsom storm røsket av taket på stasjonen 2. nyttårsdag, og de tre overvintrerne måtte berge det de kunne. Under huset fantes en kjeller og dit berget de det viktige radioutstyret. De søkte ly i den gamle stasjonsbygningen, og klarte å gjenfinne en del av utstyr og inventar som hadde blåst av gårde. Uværet varte og rakk i hele fem døgn. Siden ble det opprydding og reparasjoner. Radioen fungerte som den skulle, noe som var avgjørende da det i februar ble orkan i Atlanteren, og selfangstskuter på fangst fikk problemer. Ragnar satt kontinuerlig ved radioen og assisterte så godt han kunne. Tre fangstskuter forliste og 18 menn mistet livet. 

Barnefødsel

Etter hvert ble det klart at Hansine var gravid og ventet barn i mars. De tre overvintrerne forberedte seg så godt de kunne på den kommende fødselen. Ragnar var utdannet styrmann, og gjennom utdanninga hadde han fått gode kunnskaper om førstehjelp og også mer krevende medisinske forhold. På stasjonen fantes også en legebok. Bare noen dager før fødselen satte i gang, dukket det en isbjørn utenfor stasjonen, og dermed ble det ferskt isbjørnkjøtt på alle, også den vordende mor. 

Fødselen gikk heldigvis bra og var uten komplikasjoner, og både før og under fødselen var Ragnar i telegrafisk kontakt med Kvinneklinikken i Bergen.

Kokken nedkom i natt med en velskapt pike.

Værvarslingsnyhetene til Bergen Radio.

Den 22. mars fødte Hansine dattera Aase Marie som var velskapt og frisk, og hun ble døpt snart etter. Grønlenderne i området kom gjerne innom på besøk når de fartet forbi, og lille Aase fikk kamikker, inuittenes spesielle fottøy i gave. Når grønlenderne først var på besøk, overnattet de gjerne og var selskapelige.

Ny overvintring

Sommeren 1939 skulle det komme nytt mannskap som skulle avløse de tre på stasjonen, slik at den lille familien kunne vende tilbake til Norge, men det ble komplikasjoner. Den ene telegrafisten som skulle overta var blitt syk, og samtidig var det krigsutbrudd i Europa, og situasjonen var usikker, så Hansine, Ragnar og Aase Marie ble på Torgilsbu på ubestemt tid, sammen med telegrafist Harald Hoff som ankom sammen med forsyninger for det neste året, samt barneklær og to geiter! Da var Åse Marie sikret melk den kommende vinteren. Det så der imot ut til å bli lite med mat utover vinteren, og i et forsøk på å spe på prøvde familien seg på å dyrke poteter, noe som ikke ga særlig tilskudd til kosten. Da familien ble hentet i september 1940, var det bare fire små knoller under hver potetplante.

Okkupasjon og hjemkomst

Familien ble hentet ut 1. september 1940 av fangstkuta «Ringsel» hvor ekspedisjonssjefen om bord var tysk offiser. Med et Norge som var okkupert av Tyskland, ønsket familien Eggesvik å reise til Island i stedet for fedrelandet, men den tyske offiseren om bord nektet dem det. Underveis ble det et forrykende uvær som varte i flere døgn, og Ragnar som hadde styrmannsbakgrunn bidro i navigeringa. Med om bord hadde de en blårevunge og den gjenlevende geita, som sto i en bås på dekk. Ragnar sørget for at geita ble melket hver dag, også mens stormen sto på, og dattera Aase Marie fikk sin daglige rasjon med geitemelk. Familien, inkludert geit og blårev fikk mye oppmerksomhet da de ankom Norge. Stasjonen Torgilsbu ble avviklet resten av krigen av norske myndigheter.

Tilbake i Norge

Ragnar og Hansine Eggesvik bodde etterpå på Moldjord, hvor Ragnar ble konstituert som herredskasserer i 1945. Så ble det en tid ved flysikringstjenesten for Televerket på Værnes, og deretter ved Bodø flysikringsstasjon. Da Ragnar ble forfremmet til telegraffullmektig flyttet familien til Ski. Paret fikk to barn til, Rolf og Arna, og i 1976 døde Ragnar, 69 år gammel. Deretter flyttet Hansine til Levanger for å være nærmere dattera si. Hansine døde i 2003.

Kilder:

• Sussi H. Gabrielsen: Hansine Eggesvik forteller: Med isbjørnstek som barselmat. Årbok for Beiarn 1993
• Magnus Sefland: Ishavsskuta «Grande». Isflaket nr 2/2007

• Minneord Hansine Eggesvik | Avisa Nordland, 13. september 2003
• Grønlandsfarerne | Nordlands Framtid, 27. juni 1987

Bilder