Hans Merckoll

Svalbards første bergmester

1884–1969

Fullt navn: Hans Ingvald Kristoffer Merckoll

Hans ble født på Jevnaker den 20. mai 1884 som Hans Mørch-Olsen. I 1903 ble han vernepliktig offiser og høsten 1907 avla han bergeksamen ved Universitetet i Oslo. Senere, i 1922, avla han eksamen i statsøkonomi.

Merckoll reiste i 1909 til USA, hvor han arbeidet i stål- og gruveindustrien som assisterende ingeniør og som gruveingeniør. Senere oppholdt han seg på Island og i Sverige i studieøyemed. Sin første ferd til Svalbard fikk Mørch-Olsen i 1912. Han reiste sammen med bl.a. Adolf Hoel, som forøvrig var en studiekamerat av ham, for selskapet Stavanger Spitsbergen. På denne ekspedisjonen foretok han befaringer langs hele vestkysten av Spitsbergen, annekterte flere områder og satte opp okkupasjonstavler. 

Alt sommeren 1913 var han tilbake på Svalbard som bergingeniør, sammen med Anders Orvin. Fra 1913 arbeidet Merckoll i flere år i den metallurgiske industri. Høsten 1921 ble han ansatt som vintersjef i Kings Bay (Ny-Ålesund), fram til sommeren 1922. Ragnhild-gruva i Ny-Ålesund er oppkalt etter Merckolls kone.
 
I september 1923 ga Justisdepartementet tillatelse til navneskifte fra Mørch-Olsen til Merckoll. Han syntes nok at Merckoll hadde en mer internasjonal klang. Med stipend fra bergfondet oppholdt Merckoll seg i perioden 1923–24 ved kullgruver og forsøksstasjoner i Storbritannia, Belgia, Tyskland og Øvre Schlesien. Etter hjemkomsten ledet han statens boringer etter kull på Bjørnøya.
 
Da Norge overtok Svalbard i 1925, trengtes en bergmester til å administrere bergverksordningen på Svalbard. 21 søkere meldte seg, valget falt på Hans Merckoll. Bergmester Merckoll bodde i Grønfjorden om sommeren, han ble utstyrt med M/S «Makrellen», men bodde på fastlandet utenom sommersesongen. Under sitt virke som bergmester la Merckoll særlig vekt på at det fantes mannskaper som var vant til å bruke redningsutstyr, det vil si røkdykkerutstyr ved gruvene. I tilknytning til de årlige inspeksjonene ved gruvene ble det derfor også gjennomført redningsøvelser med røykdykkerutstyr i gruvene under ledelse av Merckoll. 

I 1936 ledet Merckoll en ekspedisjon til Nordaustlandet og østkysten av Spitsbergen som satte opp hytter, bl.a. helt nord på Phippsøya. Ekspedisjonen med «Heimland I» var et samarbeid med Norges Svalbard- og Ishavs-Undersøkelser. 

I 1937 gikk Merckoll av som bergmester på Svalbard for å tiltre stillingen som bergmester i Øst- og Vestlandske bergdistrikt. Denne stillingen hadde han til han gikk av for aldersgrensen i 1954. Så seint som i 1953-55 var Merckoll styremedlem i Kings Bay. 

I to perioder, inntil høsten 1957 var Merckoll den første formann i det nyopprettede bransjerådet for bergverkene. Merckoll var videre medlem i flere offentlige kommisjoner og utvalg, blant annet Sulitjelma-utvalget og Kings-Baykommisjonen av 1953. Bergmester Merckoll tok i 1963 patent på en fremstillingsmåte av sulfidiske malmer.