Hans Christian Johannessen

Ishavsskipper fra Tromsø som opploddet farvannet for Nordenskiolds Vega-ekspedisjon i Nordøstpassasjen

1846–1920

Hans Christian Johannessen ble født 9. juli 1846 i Balsfjord, og var sønn av den kjente skipper Johan Adrian Johannessen. Hans Christian begynte på ishavet i 16-årsalderen, og var bare 20 år da han ble fører av sin fars skute «Lydianna». Broren hans, Edvard H. Johannesen, og Hans Christian seilte begge på Karahavet.

I 1884 kjøpte Johannessen «Gjøa» som han førte på Ishavet i 18 år, og gjorde gode fangster. Han solgte i 1901 «Gjøa» til Roald Amundsen for 10.500 kroner.

Brevveksling med Nansen

Nansen brevvekslet med Johannessen i forkant av den første Framferden. Nansen satte stor pris på de innspill han fikk fra Johannessen om både havis, utplukking av mannskap, strømforhold og Frams muligheter for å bli løftet av isen.

…har jeg netop været over i London og har slås med de engelske admiraler og polarreisende, de … kom med de mest naragtige indvendinger: jeg behøver neppe sige Dem, at jeg gir mer for Deres mangeårige erfaring og for Deres udtalelser end for alle disse gamle stabeisers mening til sammen, hvad et par af dem mener er ikke i mine øine værd en pipe tobak.

Fridtjof Nansen i brev til Hans C. Johannessen, datert 2.12.1892

Opplodningsbåt for Nordenskiölds «Vega»

I 1878 førte Hans Christian  D/S «Lena», som var bygget for den russiske rikmannen Sibiriakoffs regning, og som seilte i følge med Nordenskiöld skip «Vega» som opplodningsbåt. Ved de nysibiriske øyer skiltes skipene, idet Johannessen med «Lena» gikk opp Lenafloden, og var således det første europeiske fartøyet som trafikkerte denne floden. Hans Christian reiste først hjem etter et par år i Russland.

I 1883–84 førte han dampskipet «Nordenskiöld» mot Jenisej. I 1902 var han på amerikaferd og prøvde å skaffe finansiering til en arktisk ekspedisjon.

Den erfarne Johannessen blei hyra av Jonas Lied som islos på ekspedisjoner i østerled både i 1913 og 1915.

Hans gamle kjenning Fridtjof Nansen var også med på ferden i 1913. Nansen beskriver turen i boka «Gjennem Sibirien» (der han konsekvent kaller Johannessen for Johansen).

Johannessen ble tildelt medaljer fra flere vitenskapsselskap. Nansen ville først ha ham til å føre «Fram», og Amundsen villa ha ham med på «Maudferden», men Johannessen måtte takke nei av helsemessige årsaker; han hadde vært rammet av slag i 1917, ble sengeliggende og døde i 1920. Enken hans, Bernhardine, søkte i 1935 kongen om pensjon og anerkjennelse av sin manns bragder.