Botaniker, vitenskapskvinne, fotograf, naturverner og lyriker
1873–1943
Fullt navn: Hanna Marie Resvoll-Holmsen
Hanna Marie Resvoll ble født i Vågå i Oppland i 1873. Etter sykdom i barndommen tok hun som 19-åring middelskoleeksamen. Hun fortsatte å studere og ble blant de første som skrev hovedfagsoppgave i botanikk i Norge. Hennes søster Thekla ble cand.real i botanikk allerede i 1899.
Kvinnelig pioner på Svalbard
Hanna Resvoll-Dieset (først gift med Hans Dieset) dro i 1907 til Svalbard på feltarbeid, som del av sitt hovedfagsarbeid. Det var hennes interesse for alpine planter som førte henne dit. Hun deltok da som botaniker på Fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon, og ble dermed den første kvinnelige norske forsker på Svalbard. Ekspedisjonsleder Gunnar Isachsen hadde i utgangspunktet ikke tenkt seg botaniske undersøkelser i 1907, men lot Hanna bli med på studiekamerat Adolf Hoels anbefalinger. Hanna ble satt i land alene flere steder på Vest-Spitsbergen med utstyr, telt og proviantnok til å klare seg til hun ble hentet ut igjen.
Egen ekspedisjon til Svalbard i 1908
Året etter, i 1908, dro Hanna tilbake til Svalbard igjen. Da finansierte og utstyrte hun sin egen ekspedisjon, og reiste sammen med den første norske Svalbardekspedisjon ledet av Adolf Hoel. Hun samlet inn planter og undersøkte vegetasjonsforholdene på en rekke steder. Hun fikk i løpet av sine to opphold på Svalbard undersøkt floraen nøye i de områdene hun gjorde feltarbeid, fra Klovningen i nord-vest, langs vestkysten ned til Krossfjorden og Kongsfjorden, samt Forlandet. I tillegg ble store deler av Isfjorden undersøkt. Deler av ekspedisjonen på Svalbard i 1908 ble tilbrakt med Gunnar Holmsen og Hjalmar Johansen. Året etter, i 1909 giftet Hanna seg med Gunnar Holmsen som var statsgeolog.
Fargefotografering på Svalbard
Under sine feltopphold hadde Hanna med seg fotografiapparat. Hun var den første naturforsker som brukte fargefoto som dokumentasjon. Hennes læremester var ingen ringere enn den landskjente fotografen Anders B. Wilse. Samlingen med disse bildene befinner seg på Nasjonalbiblioteket.
Svalbards flora
Basert på feltarbeidet utført på Svalbard tok Hanna i 1910 sin hovedfagseksamen som hun skrev på fransk. Hovedresultatet av Spitsbergenstudiene ble publisert i 1913 med tittelen Observations botanique, som en del av fyrst Albert av Monacos omfattende vitenskapelige verk om Svalbard. I 1927 ble den popularisert som Svalbards flora, en bok som har dannet grunnlaget for senere bøker om plantelivet på Svalbard.
Fyrst Albert I
Etter ekspedisjonen med fyrst Albert I i 1907 brevvekslet Hanna med fyrsten en rekke år. I 1910 fikk hun en personlig invitasjon av fyrsten til åpningen av det oseanografiske museum i Monaco, og reiste ned som Aftenpostens utsendte. Arrangementet var overveldende og en av utstillingene var fra fyrstens ekspedisjoner til Svalbard (utstillinga står fremdeles i dag)
Svalbardtraktaten og verneområder
Hanna Resvoll-Holmsen ble en av våre første naturvernere. Hun deltok i mange fredningsaksjoner og hennes innsats skulle få betydning for Svalbardtraktatens artikkel 2: …«Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og – om nødvendig gjenopprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann»…
Sammen med Adolf Hoel jobbet Hanna med å få vernet deler av Svalbard, og på bakgrunn av dette arbeidet ble det i 1932 fredet to større områder av botanisk verdi på Svalbard.
Utsmykking
I Lysgården på Framsenteret er Hanna Resvoll-Holmsen og hennes forskning på Svalbards flora tema for utsmykkinga av det ene tårnet i Glassgården. Kunstner er Anne Karin Furuset, og kunstverket er en del av Kunst i offentlige rom (KORO).
Fangstmann Georg Nilsens liv og skjebne
I to innlegg i Svalbardposten tidlig i 1993 ble det etterlyst opplysninger om fangstmann Georg Nilsen, som forsvant sporløst ved Krossfjorden på Svalbard i desember 1921, og om funnet av skjelettrester, et gevær og annet som ble gjort ved Kapp Guissez ved innløpet til fjorden i 1965. Etter disse funnene mente de fleste at gåten […]
1906 og 1907 Fyrst Albert Is vitenskapelige ekspedisjoner på Svalbard
Fyrst Albert I av Monaco skal tidlig ha hatt stort engasjement for naturen, og spesielt var det havet som opptok den unge prinsen. Det førte ham inn i en lang utdannelse som endte med tittelen havforsker, og som siden førte til at han finansierte og dro på flere ekspedisjoner nordover til farvannene rundt Svalbard.
