Halfdan Jakobsen

Halfdan Jakobsen ble født 25. oktober 1912 på Balsnes i Tromsø. Han var den eldste av ti søsken. 16 år gammel reiste han på selfangst sammen med sin far, ishavsskipper Karl Jakobsen. De første turene dro han som fangstmann, siden ble han skytter. 22 år gammel ble han skipper på M/S «Harmoni». I 1981, da han var 70 år og hadde vært på 67 turer på Ishavet, la Jakobsen opp.

Jakobsen drev selfangst i Vestisen, Kvitsjøen, ved Grønland og Svalbard. Han fikk også erfaringer som skipper under hvalfangst. Han var anerkjent som en meget dyktig skipper og fangstleder. Bare med den kjente selfangstskuta «Polstjerna» førte han hjem vel 100.000 dyr til en verdi av vel 14 mill. kroner.

Jakobsen-rederiet fikk «PolstjernaB bygget i Risør 1948–1949. Halfdan slo seg ned i Risør i heile byggeperioden for å lede prosessen. Han var til og med inne i skogen ved Vegårshei og og plukka ut trær som skulle brukes. Her nede på Søralndet traff han også sin livsledsager.

Under krigen 1940–45 samarbeidet Halfdan med den kjente etterretningsmannen og telegrafisten Egil Lindberg fra Tromsø, som videreformidlet informasjon til sin kontakt i England. Jakobsen tegnet kart over inngangen til porten ved sperringen til det tyske slagskipet «Tirpitz». Dette var viktige opplysninger for de allierte.

Vitenskapelige ekspedisjoner

Halfdan Jakobsen ble hyrt som islos og kjentmann med flere vitenskapelige ekspedisjoner til Grønland og Svalbard.

I 1930 var han med en svensk ekspedisjon i søk etter Andrées leir på Kvitøya, og året etter var han med selfangstskuta «Heimen» ved Grønland i søk etter ting fra Nansens leir. I 1939 var han med en norsk-svensk-engelsk ekspedisjon som samlet inn diverse steinprøver i fjellene ved Svalbard. Det ble også nyttet helikopter under denne ekspedisjonens arbeide. Norsk leder under ekspedisjonen var professor Anatol Heintz.

I 1968 var Jakobsen med isbjørnforsker Tor Larsen under merking og telling av isbjørn ved Svalbard. I 1971 ble han med en større italiensk geologisk/seismisk ekspedisjon som talte 50 mann. Ekspedisjonen arbeidet ved Svalbard, og varte i fire måneder.

Redningsaksjoner

I 1928 deltok han i ettersøkingen av Roald Amundsen som omkom med den tyske flybåten «Latham».

Under orkanen i Vestisen i 1952 gjorde han en stor innsats. Bl.a. fikk han flere fangstskuter ut av uværssenteret, og i sikkerhet. Under orkanen forliste fem selfangstskuter, og 78 mann forsvant sammen med fartøyene i dypet.

I 1949 berget Halfdan Jakobsen mannskapet fra selfangstskuta «Ægir», som forliste under en orkan på fangstfeltet, og i 1980 berget han mannskapet fra selfangstskuta «Polarfangst», som også forliste under fangst.

Bevaring av «Polstjerna»

I 1981 overdro han ishavsskuta «Polstjerna» til Arktisk Forening. Betingelsen var at skuta skulle bevares for ettertiden som et minnesmerke over Tromsøs ishavstradisjoner. Skuta ble av Riksantikvaren erklært som verneverdig. Jakobsen donerte selv 4.700.000,- til dette formål. «Polstjerna» ble satt på land og bevart ved Polarmiljøsenteret (nå Framsenteret). Et overbygg beskytter båten mot vær og vind.

Under markeringen av Polardagen 18. juni i 1988 døpte ordfører Alfhild Yttergård plassen ved Polarmuseet i Tromsø for Halfdan Jakobsens Plass.

Bilder