Fangstmann og overvintrer, «Ishavets baron von Münchhausen»
1886–1966
Fullt navn: Georg Mikkelsen Bjørnnes
Georg Mikkelsen Bjørnnes ble født 6. mars 1886 på Bjørnnes i Lebesby, Finnmark. Foreldrene Mickel Mikkelsen og Johanne Løkke var norsktalende kvener. Georg Bjørnnes starta sin yrkeskarriere som fisker kombinert med småbruk på hjemplassen. Han var samfunnsengasjert og flink til å snakke for seg, og ble valgt inn i kommunestyret i Lebesby kommune. Senere flyttet Georg Bjørnnes til Hillesøy kommune i Troms, og til slutt havnet han på Laukvik i Senja.
Hans humor og hans måte å fortelle historier og skrøner på bidro etter hvert til å gjøre Georg Bjørnnes viden kjent og han ble omtalt i både aviser, bøker og på radio – ja til og med på fjernsynet deltok han i flere programmer med Erik Bye som programleder. Ingen kunne fortelle en god fangstskrøne som Georg Bjørnnes – «Ishavets baron von Münchhausen» – tilnavnet var velfortjent.
Fangstmann på Svalbard
Georg Bjørnnes ble en kjent fangstmann på Svalbard, med 20 overvintringer. Første tur på Ishavet var i 1920, med Hans Jensens og Hagerups overvintringsekspedisjon, der Arthur Oxaas var leder. Han overvintret med sju andre menn på strekninga Danskgattet – Gråhuken, nord på Svalbard. De lå to og to på hver stasjon, og Bjørnnes og Oxås lå ved Norskøyene. Fangsten ble tålelig bra, og alle kom velberget tilbake til Tromsø, bare for å returnere tilbake til ny fangst. Nå med ni mann fordelt på tre fangststasjoner. Denne gangen omkom en mann, Vaino Johansen, – da han var på tur inn Wijdefjorden over et stort isfjell, antakelig falt han ned i en bresprekk. Fangsten ble nesten like bra som året før, og i tillegg hadde de med to levende isbjørnunger til fastlandet. Overfarten var dramatisk da fartøyet sprang lekk i en storm, og det var med nød og neppe de nådde Hammerfest. Det er verdt å nevne at i fangstdagboka fra dette året så Bjørnnes seg nødt til å skrive noen avsnitt på samisk. Dette for at de to han overvintret med ikke skulle forstå hva han skrev, da han omtalte de to i negative vendinger.
Austfjordnes
Det skulle bli mange flere overvintringer på Georg Bjørnnes. I omtrent 20 år overvintret han som fangstmann på Svalbard – mange sesonger på Austfjordnes i Wijdefjorden øst på Spitsbergen. Bjørnnes gikk for å være en dyktig fangstmann som hadde orden i sakene. Han var prinsippfast og avholdsmann hele sitt liv. Bjørnnes viste seg å være en dyktig tømrer, og kunne levnes med en haug materialer, 10–12 dager senere var en hytte på plass. I 1928 kjøpte han fangststasjonen Villa Austnes. Noen år senere rev han ned de gamle bygningene og bygde en ny stasjon høyere opp i lagunen. Fangststasjonen på Austfjordnes var velholdt og romslig. Alle ting hadde sin bestemte plass. Som alle hytter på Svalbard sto også denne ulåst for folk som kom i nød, men på veggene hang plakater med instrukser: «Viktig! – Rydd. Vask kopper og kar. Vask gulvene. Sag og hogg opp ny ved. – Viktig!».
Siste overvintring for Bjørnnes ble sesongen 1939–40, krigen satte en stopper for flere overvintringer. Sin siste jobb på Svalbard gjorde han på radiostasjonen på Kapp Linné.
Bjørnnes døde 16. november 1966 og er gravlagt på kirkegården i Laukvik (Nord-Senja).
Isbjørnungen Sebben
Mens isbjørnfangsten pågikk på Svalbard (til 1973), var det ikke uvanlig å ta levende isbjørnunger for salg til dyrehager ute i Europa. Ungene var et lett bytte etter at mødrene var skutt. De ble godt betalt, og dette ga et kjærkomment pluss i fangstmannsinntekten. Fine var de, disse småbjørnene, men i kløkt og væremåte like […]
Britisk spion på Svalbard
Da Helge Ingstad var konstituert som sysselmann på Svalbard sommeren 1947, fikk han et uventet problem å hanskes med. Problemet het Ian Hamilton Black, kommandørkaptein og britisk militærattaché i Oslo. Ingstad var livredd for at den brysomme briten skulle få stelt i stand spetakkel i forholdet mellom nordmenn og russere på Svalbard. En snedig plan […]