Major, eventyrer og polarforsker. Han ledet den britiske ekspedisjonen 1894–97 som kartla store deler av Frans Josefs land. I Norge mest kjent for sitt møte med Nansen på Frans Josefs land juni 1896.
1860–1938
Fullt navn: Frederick George Jackson
Frederick G. Jackson vokste opp på landsbygda midt i England. Han blei tidlig glad i riding, jakt og sport. Som ung og eventyrlysten tilbrakte han tre år i Australia. Etter dette studerte han i Edinburgh. I 1887 ble Jackson invitert med på sin første polarekspedisjon, på sel- og kvalfangst ut fra Peterhead til Øst-Grønland. Jackson sørga for at ekspedisjonen også fikk med seg en levende isbjørn tilbake til Skottland.
I 1892–93 leste Jackson om Fridtjof Nansens planer om drift over Polhavet. Han søkte om å få delta, og fikk et møte med Nansen i London. Men ble som utlending høflig avvist. Da begynte Jackson for alvor å planlegge sin egen polarekspedisjon.
Valget falt på det dårlig kartlagte Frans Josefs land, langt mot nord. Han håpte også på å kunne dra mot Nordpolen med Frans Josefs land som base. Det var vanskelig å få finansiert hans store planer. Så Jackson bestemte seg for å gjennomføre en «testtur».
Juli 1893 seilte han som passasjer på «Orestes» med en handelsekspedisjon til Karahavet, som blant annet frakta skinner til den transsibirske jernbanen. Jackson gikk av i Khabarova og studerte nenetsenes liv og levnet i området. Han blei ledsaga av lokale gaider til Petjsora-deltaet, deretter videre til Arkhangelsk med ponnier som trekkdyr. Siste strekket mot Kirkenes fikk han skaffa reinsdyr fra lokale samer.
I beretninga fra ekspedisjonen (utgitt 1895) har Jackson inkludert både kapitler om fugler, værobservasjoner, lokale eventyr og språk. Pluss gode kart. Alt i alt en suksess, og en god forberedelse til den store ekspedisjonen Jackson la ut på noen måneder etter sin retur til London.
Avismagnaten Alfred Harmsworth sa ja til å finansiere F.G. Jacksons planer, og Jackson dro til Skottland og kjøpte den 30 år gamle kvalfangeren «Windward». Alexander Nansen, Fridtjofs bror, ordna med innkjøp av sleder, ski og pels til ekspedisjonen, som talte ni mann, i tillegg til skipsmannskapet på 33. Bortsett fra mannskapet var Jackson den eneste med arktisk erfaring, fire av deltakerne var vitenskapsmenn. Han seilte via Arkhangelsk og fikk med seg både hunder og ponnier.
September 1894 fortøyde ekspedisjonen skipet i isen utenfor Kapp Flora og fikk bygd sitt vinterkvarter på Northbrook-øya, FJL. I april 1895 tok Jackson med seg skotten Armitage og finske Karl Blomkvist på ekspedisjon nordover med tre ponnier som trekkdyr. De nådde vestkysten av det som blei hetende Jacksonøya, med retur i mai. Om sommeren kom «Windward» seg løs fra isen og returnerte til London.
Den blei erstatta av kvalfangaren «Mary Harmsworth». I juli/august 1895 brukte Jackson denne båten til kartleggingsferd heilt til sørvestspissen av Alexanderøya. Etter andre overvintring tok Jackson igjen med seg Blomkvist og Armitage på sledeferd nordover i øyriket.
17. juni 1896 skjedde det heilt utrolige. En ukjent mann på ski dukker opp i horisonten ved stranda nedenfor ekspedisjonshuset. Jackson skynder seg i møte med den skitne mannen, som viser seg å være Fridtjof Nansen. Hjalmar Johansen er også rett i nærheten. De to har overvintra lenger nord i øyriket, etter å ha forlatt «Fram» året før. Nansen og Johansen får seg et etterlengta bad og reine klær. De blir sittende oppe og prate og oppdatere hverandre til morgenen etter.
«It then struck me that his features, in spite of the black grease and long hair and beard resembled Nansen, whom I had met once in London before he started in 1893, and I exclaimed:
Jackson beskriver det overraskende møtet med Nansen i boka si om ekspedisjonen.
“Aren’t you Nansen?”
To which he replied,
“Yes, I am Nansen.”
With much heartiness I shook him warmly by the hand and said:
“By Jove I’m d—d glad to see you”»
Jackson har på dette tidspunkt laga meget bedre kart over Frans Josefs land enn de som eksisterte fra før. Nansen får tegne av dette til bruk i boka si om «Fram»-ferden. Johansen og Nansen får etter noen dager skyss med «Windward» tilbake til sivilisasjonen. Jackson tar en siste overvintring før ekspedisjonen returnerer. Fra mars 1897 kartlegger han på sledeferder enda nye områder av øyriket. Alle overlevde, nesten ingen tegn til skjørbuk i løpet av tre år.
Ekspedisjonen brakte med seg mye ny kunnskap om Frans Josefs land, vitenskapelige observasjoner og geografisk kartlegging. Han fikk blant annet avkrefta den gamle troa på at Frans Josefs land var et landområde som strakte seg opp mot Nordpolen. Beretninga A thousand days in the Arctic kom i to bind på mer enn 1100 sider, rikt illustrert, et av de sentrale verk i den polare litteraturhistoria. Roald Amundsen fant mange gode tips i dette verket.
Da Sovjetunionen seinere annekterte Frans Josefs land, protesterte Jackson til det britiske utenriksdepartementet (uten resultat). Som offiser deltok Jackson både i boerkrigen og første verdenskrig, på Vestfronten. Som pensjonist bodde Jackson i en lekter på Themsen, ombygd til en fin leilighet.