Finn Devold

Fangstmann, polarforsker, havforsker, fiskeribiolog, meteorologisk observatør

1902–1977

Finn Devold vokste opp på Sunnmøre og i Steinkjer, og trødde sine ungdomsår i Tromsø, sammen med broren Hallvard, –hvor han tok examen Artium i 1921. Der ble han også bitt av polarbasillen. Han begynte på realfagsstudier i Kristiania, studier det skulle ta lang tid å fullføre, for mye annet dukket opp underveis.

Svalbard, Jan Mayen og Grønland

I 1922–23 var han assistent ved Haldde-observatoriet sør for Alta. I 1923 var han fungerende bestyrer ved den meteorologiske stasjonen på Kvadehuken på Svalbard. Da stasjonen ble nedlagt i 1924, dro han til Paris, hvor han studerte ved Sorbonne før han igjen vendte nordover til en stilling som bestyrer på den meteorologiske stasjonen på Jan Mayen i 1926–27. Etter året på Jan Mayen ble Finn Devold assistent for Fridtjof Nansen før han i 1928–30 dro på fangstekspedisjon til Nordøst-Grønland, og året etter til Sørøst-Grønland. Fangstekspedisjonen i 1928 var den første i Norge som fikk statsstøtte. Som leder av den meteorologiske stasjonen på Nordøst-Grønland utførte han observasjoner i anledning det andre internasjonale polarår (IPY).

Grønlandssaken

På anmodning av regjerninga okkuperte ekspedisjonen 12.juli 1932 området mellom 60°30′ og 63°40′ nordlig bredde på østsiden av øya. Året før hadde Helge Ingstad og broren Hallvard (med flere) okkupert et område lenger nord på Grønland, som fikk navnet «Eirik Raudes Land». Disse to okkupasjonene ble innklaget av Danmark til den internasjonale domstolen i Haag, og i 1933 ble klart at Danmark hadde herredømme over hele Grønland. For Finn Devold handlet «Grønlandssaken» om å sikre norske rettigheter i et område hvor det hadde pågått norsk fangst i en lang periode.

Fiskeriforskning

Dommen i Haag ble slutten på fangstmannslivet for Finn Devold. Han giftet seg med Karen Elisabeth Jenssen i 1934, og startet i en stilling som vitenskapelig assistent ved Fiskeridirektoratets avdeling for havundersøkelser i 1935, og havnet dermed i havforskninga hvor han skulle gjøre forskerkarriere innenfor sildeundersøkelser. Han dannet seg teorier om sildas vandringer i Norskehavet, og var i stor grad inspirert av hans tidligere arbeider innenfor oseanografi (med Fridtjof Nansen). Devolds forskning ble lagt merke til internasjonalt, og han hadde et to års oppdrag for FAO i Brasil. Året før Finn Devold gikk av med pensjon kollapset sildebestanden, noe som skulle kaste lange skygger over hans renomme innenfor forskning på sild. Kollapsen fikk store konsekvenser for alle som var avhengig av sildefisket.