Carsten Borchgrevink

Pionér og polfarer

1864–1934

Fullt navn: Carsten Egeberg Borchgrevink

Carsten Egeberg Borchgrevink ble født 01.12.1864 i Christiania (Oslo) av norsk far og engelsk mor. Etter å ha tatt forstmannsutdannelse i Tyskland reiste han til Australia, hvor han jobbet først som landmåler, senere som naturfagslærer ved Cooerwull Academy.

Den første landsettingen på det antarktiske kontinent

Mann fotografert i studio. Kledd i Jaeger polarbekledning fra Military Equipment Store i London, og fottøyet er samiske skaller. Han holder en sekstant i handen.
Portrett av Carsten Borchgrevink. Foto: Norsk Polarinstitutt

I 1894–95 deltok Borchgrevink på kaptein Leonard Kristensens fangstferd med «Antarctic» til Rosshavet for å lete etter nye fangstfelt for hval. Han ble hyret som matros, men fikk lov til å drive vitenskapelig arbeid på full tid, og samlet inn lavarter som beviste at det fantes planteliv i området. Han bygde også opp ei steinsamling som slo fast at Antarktis var et kontinent på bakgrunn av en lavart som ble funnet. Det var under denne seilasen den første landsettingen på det antarktiske kontinent skjedde 24. januar 1895. Det er uklart hvem som var den første mannen som satte sin fot i Antarktis. Borchgrevink hevdet at det var ham, men flere andre var med på landsettingen.

Borchgrevink returnerte til Australia etter at ekspedisjonen var over, og begynte å planlegge sin egen ekspedisjon. Han holdt en rekke foredrag i Australia og England, og la fram planer om den første planlagte overvintringen i Antarktis. Engelskmennene planla selv en stor Antarktisekspedisjon og slet med å finansiere denne, så Borchgrevink ble motarbeidet av britene. Allikevel fikk han finansiering av den britiske mediemogulen Sir George Newnes og seilte under engelsk flagg.

The British Antarctic Expedition 1899–1900 – første overvintring på det antarktiske kontinent

18. desember 1898 la det britiske skipet «Southern Cross» fra kai med kurs sørover. Målet var å bestemme den magnetiske sørpol, og om mulig gjøre framstøt mot selve polpunktet. Ekspedisjonen gikk under engelsk flagg, men var norsk i alt bortsett fra navnet: norsk skip (tidligere «Pollux») ombygd av Colin Archer. Av et mannskap på 29 var tre briter en australier og en svensk stuert, resten var norske: norsk ekspedisjonsleder (Borchgrevink) og kaptein (Bernhard Jensen), inkludert de to samene Per Savio og Ole Must.

Ferden til Antarktis gikk bra, og skipet kastet anker i Hvalbukta innerst i Rosshavet. Borchgrevinks ekspedisjon overvintret på Kapp Adare i to ferdighus de hadde med seg, og var den første ekspedisjon som overvintret på det Antarktiske fastlandet. De tok seg opp på Rossbarrieren og foretok en sledetur til 78° 50′ s, og satte «lengst sør»-rekord. Ekspedisjonen kom tilbake til Norge i år 1900 med mye vitenskapelige data.

Etter ekspedisjonens hjemkomst deltok ikke Borchgrevink aktivt i polarforskning, men skrev ofte i aviser og uttalte seg direkte i mange anledninger.

Britisk sjikane og senere anerkjennelse

Dessverre fikk Borchgrevink liten anerkjennelse for det han hadde oppnådd i England. Sir Clements Markham i Royal Geographical Society likte ikke at Borchgrevink fikk finansiert sin ekspedisjon av den engelske avisbaronen George Newnes med £ 35.000, rett foran nesen på den britiske polareliten som selv slet med å finansiere sin egen ekspedisjon. Markham kalte han både løgner og svindler. Den britiske sydpolsfareren Robert F. Scott, som på det tidspunktet planla sin første Antarktisekspedisjon, fulgte også opp med kritikk av Borchgrevink i «South Polar Times».

Det skulle gå 30 år før Borchgrevink fikk anerkjennelse fra britisk hold. Han mottok Royal Geograpic Society’s Gold Medal fire år før han døde.