Carl Martin Hansen

Karl M. Hansen ble født i Bodø i 1890. Allerede som 17-åring fikk han prøvd seg som skipper, som vikar for sin syke onkel på en fiskeskøyte som fisket på Røst- og Trænabankene. Men det var ikke her Hansen skulle fortsette sitt fremtidige virke. Han gikk til sjøs, og etter han hadde fått tilstrekkelig med fartstid tok han styrmannsskolen. Etter noen år bestemte han seg for å ta et kurs ved en handelsskole i Trondheim, og det var her livet til Karl skulle ta en uventet vending. 

Maudekspedisjonen

I 1921 satt Karl Hansen og noen studievenner på en kafe i Trondheim. En av kameratene til Karl bladde i en avis og kom over en annonse: Roald Amundsen averterte etter mannskap til andre del av en ekspedisjon med fartøyet Maud, hvor planen var å drive over Polhavet og forhåpentligvis nå Nordpolen. «Maud» hadde allerede tilbakelagt første del av ekspedisjonen som startet i 1918. Her hadde de passert gjennom nordøstpassasjen, og var nå tilbake i Norge for mannskapsskifte. Karl Hansen og hans venner bestemte seg alle for å søke på som besetning på «Maud», selv om de trodde sjansene var små. Noen dager går, og i posten kom det et brev til Hansen. Han fikk ordre om å komme til Oslo øyeblikkelig, for Roald Amundsen var i byen for en kort periode. Mot alle odds fikk Hansen jobb som mannskap ombord på «Maud», og ble med på siste del av ekspedisjonen.

Siste del av ekspedisjonen med «Maud» varte fra 1922–1925, under ledelse av Oscar Wisting og Harald U. Sverdrup, sistnevnte som vitenskapelig leder for ekspedisjonen. Da de omsider kom tilbake til Norge tre år senere hadde de bestemt seg for å holde en lav profil siden ekspedisjonen ikke hadde resultert i noe som helst ifølge mannskapet selv; men slik skulle det ikke gå. I Oslo ble de møtt av en stor folkemasse på kaien, og de ble fraktet opp til Grand hotell hvor de ble behandlet som konger. Selv om ekspedisjonen ikke nådde Nordpolen, var de vitenskapelige funnene fra ekspedisjonen svært viktige. Så betydningsfulle var funnene at styrmann Hansen (ridder 2. klasse) sammen med «Maud»s fører Oscar Wisting (ridder 1.klasse), Dr.phil Harald Ulrik Sverdrup (ridder 1. klasse), mag.phil Finn Malmgren (ridder 1. klasse), radiotelegrafist Genadii Olonkin (ridder 1. klasse), flyversersjant Odd Dahl (ridder 2. klasse) den 28. januar 1926 ble gitt St. Olavskorset av Kong Haakon VII, og Hansen ble dermed ridder av 2. klasse av den kongelige St. Olavs Orden.

Hansen hadde trivdes i Seattle, hvor de hadde oppholdt seg en periode før returen til Norge. Når han nå fikk tilbud om å dra over Atlanterhavet igjen var han ikke vanskelig å be. Men i USA var det nå innført et kvotesystem, og han måtte derfor ordne seg de rette papirene. Dette var ifølge Hansen ikke noe problem. Forrige gang han kom hjem til Norge var den amerikanske ambassadøren med på samme skip. Ambassadøren hadde sagt at hvis han noen gang trengte hjelp var det bare å ta kontakt. Noen dager senere hadde Hansen alle papirene i orden og var klar til å starte sitt nye liv i Amerika.

Pelshandel og filminnspilling i Amerika

Turen til USA gikk via Canada.  «Maud» var blitt solgt til Hudson Bay Company, og Hansen ville se om han kunne få seg hyre på sitt gamle skip. Men de nye eierne kunne ikke ansette Hansen som skipper siden han ikke hadde canadiske sertifikater, og dermed ble lønnen for dårlig. Hansen bosatte seg derfor som planen egentlig var, i Seattle. 

Her fikk han etter en tid jobb som skipper på «Nanuk» som tilhørte Swanson Fur Company og drev pelshandel langs sibirkysten. I 1932 fraktet «Nanuk» en gruppe filmfolk fra Metro-Goldwyn-Mayer opp til ishavet i Alaska, her skulle de spille inn filmen «The Eskimo». Filmens regissør W.S Van Dyke vant senere en Oscar for beste redigering, som første film i denne kategorien. Karl var skipper på fartøyet under innspillinga, og han fikk også en liten rolle i filmen, hvor han blant annet spiller vitne i en rettssak.

Etter at sovjetstyret i Moskva overtok handelen med pels langs sibirkysten tok pelshandelen slutt for Hansen. Han fikk seg jobb for US Fish and Wildlife Survey hvor det ble kartlagt muligheten for fiske utenfor Peru. Etter en seks måneders kontrakt ble han arbeidsledig igjen, men nå gikk det ikke lang tid før han fikk seg jobb som skipper for «Du Point». Her jobbet han med å frakte dynamitt opp til Alaska i tretten år før han ble tvunget ut i pensjonstilværelsen på grunn av aldersbestemmelsene i selskapet.

Pensjonistlivet var ikke noe for Hansen, og han fikk etter en tid jobb som skipper på en av de største lystyachtene i Seattle. Den ble brukt til charterformål, og et oppdrag var en tur med filmfolk fra Hollywood som skulle til Alaska. Om bord var også Edgar Bergen som var en iherdig amatørfotograf. Da han hørte om ferden med «Maud» tok han opp en rekke intervjuer. Intervjuene ble dessverre ødelagt, og Hansen ble invitert til Hollywood for å gjøre opptakene på nytt. Etter det fikk Hansen seg jobb som skipper for oljeindustrien som skulle lete etter oljeforekomster i Beringstredet.

Jeg ville gjort akkurat det samme om jeg var 30 år i dag. Så mange opplevelser ville jeg for alt i verden ikke ha unnvært.

Carl M. Hansen i intervju med Arbeiderbladet, 29. desember 1966.

Forfatter: Tommy Sørensen

• Bodøs ukjente eventyrer (Avisa Nordland)

Bilder