Brit Hofseth

Brit Hofseth ble født 29. mars 1917. Hun bodde i Finnmark sine første fem leveår, da flyttet familien til Oslo. Hun ble tidlig opptatt av friluftsliv og hadde stor glede av å ferdes ute. Hun var uredd og eventyrlysten. En sommer i gymnastida dro hun alene på sykkeltur fra Trondheim til Mosjøen, hvorpå hun derfra videre tok båt til sin tante i Bodø. Året etter dro hun med sin søster til Finnmark som flisegutter under veistikking til Alta. De to søstrene bodde i telt den sommeren, og Finnmarkssommeren skulle bli en inspirasjon for hennes senere turer til Svalbard og Grønland.

Studier

Brit Hofseth tok artium ved katedralskolen i Oslo i 1935. Senere startet hun sine matematisk-naturvitenskaplige studier hvor geologi skulle utgjøre hennes hovedfelt, og tok sin embetseksamen fire år senere med hovedkarakter meget godt.

Geologisk arbeid

I 1937, da Hofseth var 21 år, startet hun sin geologiske karriere ved Norges geologiske undersøkelser (NGU), hvor hun ble geolog Gunnar Holmsens medarbeider i det nye geologiske kartverket som skulle fremstilles. Hun fikk mange forskjellige oppgaver og var blant annet assistent for professor Vogt under kartlegging av malmområder i Rørosfjellene. Samtidig arbeidet hun med sin hovedoppgave i Kragerøtraktene, og reiste ellers på spesielle oppdrag for NGU. Arbeidet hennes var preget av glede og entusiasme, og hennes kart var tegnet med nennsom hånd, hvor iakttakelsene var fullkomne. Hun hadde et stort talent for geologisk kartlegging. Hun var rask å orientere seg i terrenget og skannet raskt de ulike bergartene. Hun var også klar og tydelig i sine rapporter og kart.

Svalbard og Øst-Grønland

Brit Hoseth følte dragning mot nord, til likte landskaper som ikke var så altfor tamme, noe hun fant i arktiske områder. Sommeren 1937 fikk hun seg et opphold på Svalbard. Hennes første møte med den uberørte naturen i polarområdene gjorde et sterkt inntrykk, ansikt til ansikt med de geologiske krefter som er så synlige i den vegetasjonsfattige naturen. På sin reise var hun innom både Isfjorden og Kongsfjorden.

To år senere fikk hun sjansen til å reise til Grønland, og ble med «Polarbjørn» til Øst-Grønland for å gjøre geologiske undersøkelser på Claveringsøya. Hun var i godt følge med professor Hans W:son Ahlmann – den svenske glasiologen, Kaptein Marø og flere fangstmenn, deriblant den kjente Henry Rudi – selveste isbjørnkongen og journalist Nils Johan Rud, som senere skrev en heftig kjærlighetsroman basert på turen: Drivende grenser. Mange i reisefølget ombord på «Polarbjørn» kan gjenkjennes i boka, deriblant Brit Hofseth. Turen gikk innom Ny-Ålesund på Svalbard hvor fiskerikonsulent Thor Iversen var vertskap, og så videre til Amsterdamøya nordvest på Spitsbergen, før det bar over til Øst-Grønland. På Grønland fikk hun en uforglemmelig sommer, med et utrettelig feltarbeid og mange spennende opplevelser. Hennes feltarbeid foregikk på Claveringsøya, hvor hun alene oppholdt seg i flere dager for å gjøre sine undersøkelser. Hennes dagbøker vitner om stor hengivenhet for den naturen hun befant seg i langt mot nord. Dessverre viste det seg i ettertid at dette området var utforsket sommeren før av sveitsiske geologer uten at det norske geologiske miljøet var klar over det.

Etter Grønlandsturen fikk hun tilbud om studietid i Lund hos professor Assar Hadding. Etter det var det håp om et stipendium til USA. Det var under en reise i Troms i 1941 hvor hun skulle samle inn materiale for NGU at hun avgikk ved døden, bare 24 år gammel. Brit Hofseth er begravet på Tromsø gravlund. Brit Hofseth fikk ikke arbeidet lengre enn fire år som geolog, men fikk utrettet mye på disse årene. I et minneskrift om Brit Hofseth kommer det frem at hennes kolleger og venner satte stor pris på hennes gode humør, hennes varme måte å være på, og hennes faglige dyktighet.

Bilder