Oseanograf og initiativtaker til Det geofysiske institutt i Bergen
1877–1957
Professor i oseanografi ved Bergens Museum (1914–46). Helland-Hansen deltok som assistent på Kristian Birkelands nordlysekspedisjon til Finnmark i 1897, hvor han forfrøs fingrene og måtte amputere flere fingertupper. Han ga derfor opp medisinerstudiet og drømmen om å bli kirurg, og begynte å studere fysisk oseanografi i København.
Helland-Hansen hadde et nært samarbeid med Fridtjof Nansen og sammen gav de ut en viktig monografi over Norskehavets hydrografi i 1909, The Norwegian sea. Helland-Hansen hadde også et nært samarbeid med Roald Amundsen, blant annet med ansvar for det vitenskapelige programmet for utforskninga av Polhavet.
Fra opprettelsen i 1917 var Helland-Hansen styrer av Det geofysiske institutt, og 1930–55 formann i styret for Chr. Michelsens Institutt. Han var også aktiv i Fedrelandslaget. Helland-Hansen hadde gjennom sitt virke en meget sentral plass i utviklingen av den norske geofysikken i mellomkrigstida, og regnes internasjonalt i dag som en av grunnleggerne av fagdisiplinen fysisk oseanografi.
Den 13. mai satt han således og lyttet til fuglesangen, og nød synet av de lyse linde, da hans hjerte plutselig hørte op å slå. Da blev vi alle med ett fattigere…
Fra Helland-Hansens minnetale over Fridtjof Nansen i Det norske videnskaps-akademi 10. oktober 1930.
Fridtjof Nansen og Aeroarctic-selskapet 1924–1930
På 1920- tallet ønsket Fridtjof Nansen å fly et tyskbygd luftskip over pol- områdene, fra Europa til Nord-Amerika. I den biografiske litteraturen har dette blitt beskrevet som en polfarers siste forsøk på å nå sitt store mål, Nordpolen. Men biografer glemmer ofte at Nansen var vitenskapsmann hele livet – og hadde store ambisjoner og uløste oppgaver innen oseano- grafien. En stor del av Nansens vitenskapelige virke ble i denne perioden kanalisert inn i det såkalte Aeroarctic- selskapet, hvor Nansen ble utnevnt til første president høsten 1924.
Polar prestisje og vitenskapelig ære – Fridtjof Nansens kamp for havforsking ved universitetet
Fridtjof Nansens ekspedisjon med polarskipet «Fram» (1893–96) var viktig for utviklingen av norsk havforskning. Nansen hadde store ambisjoner og mente norske forskere kunne lede an i utviklingen av fagfeltet internasjonalt. En viktig brikke for å nå dette målet var Roald Amundsen og hans planlagte nordpolekspedisjon, som skulle starte i 1910. Men Nansen skulle møte skuffelser […]
