Birger Bergersen

Forsker, zoolog, diplomat og politiker

1891–1977

Født i Kvæfjord i Troms. Gift i 1930 med Benedicte «Benny» Nicolaysen (1897–1981).

Bergersen tok artium i 1909 ved Ragna Nielsens skole i Kristiania. Frem til 1925 studerte han forskjellige fag ved universitetet, og ble til slutt cand.real. med zoologi som hovedfag. Bergersen var aktiv i studentmiljøet i Kristiania. Han jobbet som journalist i Social-Demokraten, som konservator ved Paleontologisk museum, og som assistent for Kristine Bonnevie, som også var hans veileder. Bergersen tok doktorgrad på huden til grønlandsselen i 1932.

Bergesens innsats for forvaltningen av sel og hval i polare strøk var betydningsfull. På 1930-tallet jobbet han for regulering av jakten på hval i Sørishavet og denne jobben førte til slutt til etableringen av Den Internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC). Han ble også den første presidenten i IWC. Det skulle gå 50 år før man fikk lignende avtaler innen internasjonal forvaltning av ressurser.

I 1948 tok Bergersen initiativet for å danne et selfangstråd etter modell av Hvalrådet. Dette rådet skulle, i motsetning til den norsk-sovjetiske selfangstkommisjonen, være tettere knyttet opp mot staten. Dermed kunne rådet fungere som et bindeledd mellom staten og næringen. Den viktigste rollen til et slikt råd ville, i følge Bergersen, være å regulere fangstkvotene på et internasjonalt nivå og ikke bare i Norge. Bergersen var forkjemper for at en slik regulering skulle være basert på vitenskapelig dokumentasjon, og på denne måten sørget han også for at det ble økt satsning på forskningen på sel og selfangst. På bakgrunn av dette, kom en ny selfangstlov i 1951. Med hjemmel i denne loven kunne styresmaktene regulere fangsten, forby fangst på visse arter, samt lage forskrifter for fangstmetodene som ble brukt.