Geolog, professor og pioner innen geologiske kartleggingsområdet i Norge
1797–1858
Baltazar Mathias Keilhau ble født i Gjøvik (Biri) i 1797. Han var den første som tok mineralogisk eksamen ved Universitetet i Oslo 1821. I 1826 ble Keilhau lektor ved universitetet, og i 1834 ble han utnevnt til professor.
Keilhau besøkte Nord-Norge, Bjørnøya og Spitsbergen i 1827. Ekspedisjonen varte i seks uker og Keilhau utførte undersøkelser innen geologi, paleontologi og botanikk. Reisen er skildret i boken Rejse i Øst- og Vest-Finnmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i aarene 1827 og 1828 (1831). Keilhau var tidlig ute, neste ekspedisjon var den norske nordhavsekspedisjonen i 1877–78.
Keilhau underviste sittende i lenestol med sine fem geologistudenter foran (blant annet Karl Pettersen). Som lærer oppmuntret han ikke studentene til egne meninger, men ville ha sine egne definisjoner gjengitt ordrett. Ved en anledning gjorde en student en litt avvikende definisjon, hvorpå Keilhau skal ha replisert: «Jeg skal gjøre opmærksom på at dette ikke er noget disputatorium, men et examinatorium» (Ottar nr. 191, 1992).