Forretningsmann og mesén
1848–1932
Axel Heiberg ble født i Oslo i 1848. Han var visekonsul i Shanghai i årene 1871–73, før han bosatte seg i Norge og ble medeier i forskjellige industrielle bedrifter.
Heiberg ble først kjent for den støtte han gav norsk sportsliv, han var sjøl aktiv idrettsmann. Seinere tok han på seg store oppgaver til fremme av norsk vitenskap, kunst og åndsliv.
Med store beløp var han med på å støtte Nansens polarekspedisjon med «Fram» 1893–96, og sammen med Thomas Fearnley og Ellef Ringnes var han korresponderende reder. Otto Sverdrups polarekspedisjon (1898-1902) ble utrustet av Heiberg og Amund og Ellef Ringnes. Og han sponset Amundsens sørpolekspedisjon.
I 1896 tok han initiativ til grunnleggelsen av Fridtjof Nansens fond til vitenskapens fremme og var medlem av styret fra 1899. Til Nationaltheatret skjenket han i 1899 statuene av Ibsen og Bjørnson, og ytte bidrag til mange kunstneriske formål. Etter Heibergs initiativ ble Det Norske Skogselskap stiftet i 1898, og han støttet virksomheten med store beløp og skaffet den betydelige offentlige og private midler. Han er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
…gjennomstrømmes af en Glæde og Fryd, saa stor som jeg neppe før har følt.
Axel Heiberg skriver til Fridtjof Nansen i august 1896. Han gleder seg over Nansens hjemkomst fra Polhavet.
Litteratur:
Fridtjof Nansen og Aeroarctic-selskapet 1924–1930
På 1920- tallet ønsket Fridtjof Nansen å fly et tyskbygd luftskip over pol- områdene, fra Europa til Nord-Amerika. I den biografiske litteraturen har dette blitt beskrevet som en polfarers siste forsøk på å nå sitt store mål, Nordpolen. Men biografer glemmer ofte at Nansen var vitenskapsmann hele livet – og hadde store ambisjoner og uløste oppgaver innen oseano- grafien. En stor del av Nansens vitenskapelige virke ble i denne perioden kanalisert inn i det såkalte Aeroarctic- selskapet, hvor Nansen ble utnevnt til første president høsten 1924.
Polar prestisje og vitenskapelig ære – Fridtjof Nansens kamp for havforsking ved universitetet
Fridtjof Nansens ekspedisjon med polarskipet «Fram» (1893–96) var viktig for utviklingen av norsk havforskning. Nansen hadde store ambisjoner og mente norske forskere kunne lede an i utviklingen av fagfeltet internasjonalt. En viktig brikke for å nå dette målet var Roald Amundsen og hans planlagte nordpolekspedisjon, som skulle starte i 1910. Men Nansen skulle møte skuffelser […]
