Arne Høygaard

Lege, etnograf, arktisk forsker

1906–1981

Høygaard var utdannet lege og foretok ekspedisjoner på Svalbard og Grønland. Høygaard skrev sin doktoravhandling om ernæring hos inuittene. Han rømte til Argentina (1948) sammen med andre nazister etter landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig.

Arne Høygaard ble født den 15.1.1906 i Lillesand. Foreldrene var Bernt Høygaard og Aagot f. Jacobsen. Faren hadde virke som distriktslege. I 1933 giftet Arne Høygaard seg med Unni Munthe Wulfsberg og de fikk to barn sammen.

Utdannelse og første møte med Arktis

Arne Høygaard tok artium ved Oslo katedralskole våren 1924 og reiste deretter ut som sjømann. I løpet av ett år til sjøs besøkte han Svalbard to ganger, Murmansk og Arkhangelsk to ganger, og var også innom Newfoundland. Ifølge hans egne ord var det på disse reisene at interessen for Arktis ble vekket. Etter året til sjøs begynte han på medisinstudiene (1925–1931).

Forskning i Arktis

Arne Høygaard startet sine ekspedisjoner til Arktis allerede før han var ferdig utdannet. I 1928–1929 var han engasjert av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser på to ekspedisjoner, den første sammen med O.J. Broch og Eivind Fjeld. Her var oppdraget å foreta en ekspedisjon gjennom de sydøstlige strøk av Vest-Spitsbergen for å gjøre observasjoner av geografien. Beretningen om ekspedisjonen kan leses i Norsk geografisk tidsskrift. Neste ekspedisjon var sammen med Martin Mehren og Olav Staxrud i 1929. Denne gangen var oppdraget å bygge varder, og de bygde cirka 20 stykker på toppene på Nordvest-Spitsbergen.

Sommeren 1931 foretok Arne Høygaard en ekspedisjon sammen med Martin Mehren hvor de reiste med hundesleder fra Umanak på Grønlands vestkyst, til Kejser Franz Joseph Fjord på østkysten. Reisen tok 38 dager og strekte seg over en distanse på cirka 1000 kilometer i luftlinje. Resultatene fra denne ekspedisjonen ble publisert i boken Ajungilak.

Mann i lys anorakk og lue med solbriller og røyk i munnen
Arne Høygaard på Grønland i 1931. Foto: Norsk Polarinstitutt

I 1936 fikk Høygaard seg jobb ved fysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Året 1936/37 overvintret Arne Høygaard i Angmagssalik på Østgrønland sammen med kjemistudent Harald Waage Rasmussen og medisinstudent Edward Falsen-Krohn. Denne ekspedisjonen var på oppdrag av det fysiologiske institutt ved Universitetet i Oslo. Hensikten var å studere inuitters ernæring, stoffskifte og patologi. Deler av dette materialet ble publisert i Skrifter om Svalbard og Ishavet.

Landssvikoppgjøret

Høygaard ble etter andre verdenskrig dømt som landssviker og fikk en fengselsstraff på 18 måneder. I påvente av ankesaken fikk han etter hvert tid og anledning til å rømme landet, på andre forsøk. Han endte til slutt opp i Argentina hvor han virket som lege og fikk et sykehus oppkalt etter seg i byen Cachi. Han fikk også en fjelltopp i fjellkjeden Nevado de Cachi kalt opp etter seg, Cumbre Hoygard.

Tidlig på 1950-tallet deltok Høygaard i planleggingen av en argentinsk sledeekspedisjon til Sørpolen. Men dette gikk i vasken da president Perón ble styrta.