Andreas Beck

Andreas Beck ble født 8.oktober 1864 i Balsfjord, ved Tromsø. Han var sønn av en skipper og var 17 år da han seilte på Ishavet. Han ble skipper og senere harpuner på hvalfangstfartøy. Siden ble han islos, og deltok på den norske Svalbardekspedisjon i 1908 om bord på «Holmengrå», en av de årlige ekspedisjonene som senere førte til etableringa av Norsk Polarinstitutt. 

I 1910–1912 deltok Andreas Beck som islos på polarskipet «Fram» på Roald Amundsens Sørpolsekspedisjon, hvor han, mens de andre deltakerne overvintret på land, var med mannskapet om bord i «Fram» og gjorde oseanografiske undersøkelser i farvannene i Sør-Atlanteren. Om bord var han med på å stelle i stand underholdning, og likte å spille fiolin.

Beck var en kjempe av en skikkelse, og som vanlig for store og sterke folk, hadde han et ypperlig godt humør. Enda så stor han var, så var ingen raskere i riggen. Han hadde den egenskapen som enkelte ishavsskippere har, de kunne lukte isens gang. Amundsen satte Beck meget høyt, og det Beck mente og foreslo, gikk Amundsen med på.

Helmer Hanssen

Andreas Beck reiste i 1913 til Argentina for å føre skipet gjennom Panamakanalen som var under bygging. Det tok imidlertid lang tid før det var mulig å seile gjennom kanalen, og Beck døde av sykdom ombord i skipet «Fram» 18. mars 1914. Planen var å seile «Fram» nordover til Polhavet for å oppfylle løftet Roald Amundsen hadde gitt Fritjof Nansen da han fikk låne polarskipet «Fram». Planen ble langt på is. Beck etterlot seg kone og seks barn.

Bilder