Fangstmann og fotograf
1898–1993
Alfred Svendsen er en av de mindre kjente fangstfolkene fra Svalbard. Han var fra Næverfjord i Finnmark og overvintret på Svalbard fra 1926–1930 blant annet sammen med broren Eldor og søskenbarna Einar og Rudolf Svendsen. De første to årene bodde han i Rekvika, litt sør for Verlegenhuken. Tredje året fangstet han i Lomfjorden og siste året ved Kvalpynten på Edgeøya.
Alfred Svendsen var en allsidig person, hvilket gjenspeiler seg i dagbøkene hans. Da han overvintret i Lomfjorden tegnet han portretter, lagde skutemodell og leste blant annet Fridtjof Nansens Nord i Tåkeheimen. Året etter var Harald Sverdrups Tre år i isen med Maud lesestoff. Ellers var han spesielt opptatt av aviser, hvilket fremgår av dagboken fra Edgeøya. Denne dagboken er spesielt artig å lese. Den er velskrevet og gir et solid inntrykk av fangstlivet. En ting som skiller Alfred Svendsen fra mange av de andre fangstfolkene på den tiden var at han var en ivrig fotograf, som også benyttet selvutløser. Dessverre gikk mye av materialet hans tapt under krigen, men noen bilder, da særlig fra den siste overvintringen finnes ennå.
Utdragene av dagbøkene med tilhørende bilder er fra Lomfjorden (1928–29) og Edgeøya (1929–30). Bildet av Alfred Svendsen med hunden «Prikken» er fra Verlegenhuken i 1927.
Utdrag av dagbok fra Lomfjorden 1928–29
Torsdag 6 Juni
Idag har det tinet ganske bra. Sneen er nu meget vandholdig så det er vel ikke lenge før elvene begynder at rinne. Jeg har idag spekket 2 Bjørne skind , samt tat et fotografi av mig og Pus.
Mandag 24 Juni
—Vi har nu helt opent vand utenfor Olaf så nu gjelder det bare om at få den løs av isen. Eldor har idag tjærebred dekket. Einar har hugget is.
Utdrag fra dagbok fra Ekrollhamna, Edgeøya 1929–30
Søndag 15 September
—da det var høivand begyndte vi og talje sjøiten op på tvers over begge stokker. Det vidste sig da at hun fløt ikke op på de nederste ender av stokkerne. Vi tok da og kranet sjøiten over mot land og da fløt den op på stokk enderne med kjølen og da var vi over det værste. Vi fortsatte da og talje en ende i gangen, og da det begyndte å blive tyngde brugte vi gangspillet og før aftens hadde vi sjøiten helt oppe ved flomålet og vi anså den da sikker for isen —.
Torsdag 19 September
Det er fremdeles storm og regn, med svært oprørt hav. Måtte tidlig imorges ned og bære op nogle sekker kull og rulle op parafinfatet da sjøen holdt på og reise avgåre med det. Langs sjøkanten er det en loddrett strandvægg, av Basalt. Den er ca 5 meter høi og der ganske dypt under den. Når dønningen bryter mot væggen sendes skumsprøiten loddret, høit tillværs, enkelte ganger lyder det som kanontorden når brændingen når strandvæggen. Sjøen har kastet store isbaksknulter langt opover landet enkelte steder. —Jeg har fotograferet brændingen. Håper at det må bli tydelige billeder trods at lyset ikke var godt. —
Fredag 28 Mars
Jeg har idag været en tur under Walespt. og lagt ut en saks til mikkel ræv. Der var meget havhest oppe i fjellet. Jeg har idag tat endel billeder av hytten og et kjelkelas med ræv og bjørn.
Mandag 19 Mai
Jeg og Bjørnnes har idag været og tat pelsen av en bjørn som har ligget rund fra i vinter. Bjørnnes har efterpå hadd litt sneskuffing efter en spekbenk.
Lørdag 14 Juli
Artikkelen er gjengitt fra Polarårboken med tillatelse.
Forfattere: Ian Gjertz & Torbjørn Severinsen / Norsk Polarklub
Fangstmann Georg Nilsens liv og skjebne
I to innlegg i Svalbardposten tidlig i 1993 ble det etterlyst opplysninger om fangstmann Georg Nilsen, som forsvant sporløst ved Krossfjorden på Svalbard i desember 1921, og om funnet av skjelettrester, et gevær og annet som ble gjort ved Kapp Guissez ved innløpet til fjorden i 1965. Etter disse funnene mente de fleste at gåten […]
