Kartleggingspioner på Svalbard, isbreforsker og ingeniør
1878–1951
Fullt navn: Alfred Koller. Også kalt «Obersten»
La grunnsteinen til kartverket på Spitsbergen.
Alfred Koller ble født 17. mai 1878, og vokste opp på Koller gård i Gran på Hadeland med tolv søsken. Han tok eksamen på Kristiania tekniske skole i 1902.
Senere jobbet han med måling av «fastpunkter» i gradnett på bakken.
I 1906 var Koller assisterende topograf på prins Albert I av Monacos ekspedisjon. Her foretok han geodetiske og topografiske målinger.
I 1908–09 jobbet han bl.a. med konduktørkart over Bergensbanen og med Bergens bykart.
I 1909–10 var han med på Gunnar Isachsens ekspedisjon.
Han forbedret den terrestrisk-fotogrammetriske målemetode; det viktigste framskrittet besto i at fotografiapparatet ble montert på teodolitten, slik at den ble en fototeodolitt. Med fototeodolitten kunne man:
- ta fotogrammer
- foreta triangulering
- foreta tachymetermåling
- foreta bussolemåling
- foreta nivellering
Han laget også flere apparater til hjelp for å konstruere kart.
Helt ufarlig var det ikke å være i felt , og uventede ting kunne skje. Topograf Koller kunne fortelle at da han en fin sommerdag drev med triangulering på Alkhornet på nordsida av Isfjorden, ble han beskutt av en tysk greve som kom seilende inn fjorden med yachten sin. I kikkerten hadde greven fått øye på noe som kunne ligne en velfødd rein, og begynte å skyte på Koller. Dess mer Koller veivet og vinket, dess ivrigere skjøt greven, og han ga seg ikke før Koller sammen med assistenten tok til å rulle kampestein ned fjellsida.
Fra 1906–1936 deltok han på 19 ekspedisjoner til Svalbard, ofte sammen med Adolf Hoel og Werner Werenskiold.
Fra 1927 jobbet Alfred Koller med studier av breer i Jotunheimen, Okstindane og Frostisen. Disse undersøkelsene var i hovedsak knyttet til breenes forandringer. Koller brakte med seg den samme stereofotogrammetriske målemetode som han hadde benyttet i sitt topografiske arbeide på Svalbard.
«je sier itte mer enn je kan stå ved» «je sier itte noe som je itte har noe med»
Fra John Giævers bok «Hardbalne polarkarer», kapittel «Anonym polarforsker»
Kartlegging på Svalbard
Den detaljerte kartlegginga av Svalbard tok til rundt år 1900. Svenske og russiske vitenskapsmenn innledet dette arbeidet som ble videreført av nordmenn i 1906/07. Major Gunnar Isachsen ledet det vitenskapelige arbeidet av topografiske, botaniske og geologiske undersøkelser på nordvestsida av Svalbard. Ekspedisjonene ble finansiert av fyrst Albert I av Monaco, og resulterte i flere topografiske […]
1906 og 1907 Fyrst Albert Is vitenskapelige ekspedisjoner på Svalbard
Fyrst Albert I av Monaco skal tidlig ha hatt stort engasjement for naturen, og spesielt var det havet som opptok den unge prinsen. Det førte ham inn i en lang utdannelse som endte med tittelen havforsker, og som siden førte til at han finansierte og dro på flere ekspedisjoner nordover til farvannene rundt Svalbard.