Per Savio

Per Savio ble født i Sør-Varanger 16.10.1877. Han ble konfirmert i 1894, og ble i konfirmasjonstida kjent med Ole Must da de to bodde hos fru Ellisif Wessel og hennes mann som var lege.

British Antarctic Expedition 1898–1900

I 1898 la det britiske skipet «Southern Cross» av gårde med kursen mot sør. Målet var Antarktis. Ekspedisjonen seilte under engelsk flagg, men besto i hovedsak av et norsk mannskap ledet av Carsten Borchgrevink. Han ville overvintre i Antarktis og gjøre vitenskapelige undersøkelser, samt forsøke å nå Sørpolen.

De to samene Per Savio og Ole Must var med på ekspedisjonen og skulle ha ansvaret for hundene. De skulle lære seg hundekjøring, for så å lære opp de andre ekspedisjonsdeltakerne. Nitti sibirske og grønlandske hunder hadde de med som skulle sørge for transport i området. Med på ekspedisjonen brakte de lavvo, soveposer av reinskinn, sennagress og reinskinn til å sy skaller og annet nødvendig utstyr.

Folk og hunder ble satt i land, sammen med den medbrakte lavvoen som skulle gi ly inntil de to prefabrikerte husene de hadde med, var satt opp. 23. februar blåste det opp til storm da Savio og Must var ute med hundene på iskanten, og skipet ble nødt til å legge ut mot åpent hav for å ri av stormen. Savio og Must og flere av mannskapet ble værende igjen på land sammen med hundene, til skipet kunne returnere for å plukke de opp dagen etter. De berget seg gjennom uværet i lavvoen de to samene brakte med seg.

Ut fra Borchgrevinks beretning klarte de to samene seg bra gjennom vinter og mørketid. De holdt seg i aktivitet og var glad i brettspill. Savio var også glad i å isfiske, og sto til stadighet bøyd over et hull i isen. Tre nye fiskeslekter ble oppdaget, og syv nye fiskearter ble pilket opp fra det iskalde sørishavet.

I sin beretning viser stadig Borchgrevink til de to samene, som blir alltid blir nevnt med navn og som han roser i mange sammenhenger. De passet hundene og seletøyet, og de var utmerkede jegere:

Det var i det hele rørende hvor opofrende Lapperne var lige overfor Hundene, det var ikke første gang de vovede livet for en Hund.

…mer trofaste og hengivne ledsagere enn de to tror jeg ikke noen sjef kunne ønske seg…

Finnen Savio laget med sine egne hender omtrent halvt hundre finne-støvler til oss. Uten dem ville utvilsomt våre føtter blitt ordentlig forfrosne.

Lengst syd 

Målet med ekspedisjonen var å finne den magnetiske sydpol, og om mulig gjøre et fremstøt mot selve polpunktet. På vei hjemover etter overvintringen seilte skipet sør langs Rossbarrieren, og Carsten Borchgrevink, William Colbeck og Per Savio foretok en sledetur innover barrieren, og satte lengst-syd rekord: 78° 50′ S.

Borchgrevink kartla området og de oppdager Hvalbukta, som blir startpunkt for Roald Amundsen sydpolsferd i 1911. Lengst-syd rekorden sto i to år, til Robert Falcon Scott og Ernest Shackleton nådde 82° 17′ S.

Etter Antarktis

19. november 1900 var flagget heist og det var jubel og salutt på kaia i Kirkenes. Ole Must og Per Savio vendte hjem og ble feiret som helter. De hadde med seg fire pingvinegg til Dr. Wessel som i dag befinner seg ved Tromsø Museum og museum i Bergen.

Savio giftet seg med sin store kjærlighet Ellen Josefsdatter Strimp. Per og Ellen fikk tre barn. Bare én vokste opp, John Andreas Persen Savio, som skulle bli en av de største samiske kunstnerne. Ekteparet fikk kort tid sammen, bare 4 år etter at de giftet seg døde Ellen av tuberkulose. Da Per Savio to dager senere var på tur hjemover i båt etter å ha hentet konas kiste i Vadsø, kullseilte han og druknet på havet.

Med dypt vemod erfarer jeg at lappen Per John Savio har seilt bort under storm nordpå. Han var den beste mann i «Sydkors»-ekspedisjonen, og dessuten den jeg husker med størst takknemlighet. (…) Intelligent og interessert som han var, og med sin medfødte forståelse for ekspedisjonens resultater.

Carsten Borchgrevink i et minneord i Aftenposten

Savios notater 

I 1982 ble det funnet et notat på gulvet ved køya til Per Savio i hytta på Kapp Adare. Notatet viser at Per Savio holdt på å lære seg engelsk. Det ble også oppdaget tegninger på veggen ved køya.

Utsmykking og utstilling på Framsenteret 

To tårn symboliserer Arktis og Antarktis når vi kommer inn i Lysgården på det nye Framsenteret i Tromsø. De to tårnene er monumentale, hele 13 meter høye og 4 meter brede. På tårnet som står øst i Lysgården pryder et portrett av Per Savio tårnet som er en del av utsmykkinga på Framsenteret. Billedkunstner Anne Karin Furunes står for kunstverket som er en del av Kunst i Offentlige rom (KORO) 

På Framsenteret vises en utstilling med utgangspunkt i utsmykkinga i Lysgården. En utstilling om Hanna Resvoll Holmsen og Per Savio, disse to pionerene som symboliserer Arktis og Antarktis. Utstillinga kan du bokstavelig talt gå på, og du kan følge en tidslinje som viser livet til Per Savio fra hans fødsel til hans død. Utstillinga er resultatet av et samarbeid mellom Framsenteret, Norges geologiske undersøkelse og Norsk Polarinstitutt.

Strømper duer ikke paa Slæderejser i de antarktiske Regioner.

Carsten Borchgrevink etter å ha oppdaget fordelene ved komager med sennegress som fottøy som Savio og Must introduserte ham for

..mer trofaste og hengivne ledsagere enn de to tror jeg ikke noen sjef kunne ønske seg...

Carsten Borchgrevink om Per Savio og Ole Must

Det var i det hele rørende hvor opofrende Lapperne var lige overfor Hundene, det var ikke første gang de vovede livet for en Hund.

Carsten Borchgrevink om Per Savio og Ole Must

Bilder

Kart