Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Einar Sverre Pedersen (Personbilde)
Foto: Ivar Ytreland
I 1963 gjennomførte Einar og hans kone Ingrid den første transarktiske flyvning fra Alaska via Nordpolen og Svalbard til Norge med et enmotors småfly av type Cessna. Einar som navigatør og Ingrid som pilot.

Einar Sverre Pedersen

1919 - 2008

Sjefsnavigatør i SAS, pionér i norsk polar- og flyhistorie.

Polarbasillen
I 1925 så Einar Sverre Pedersen Roald Amundsens film om ”Maud”-ekspedisjonen og ble bitt av polarbasillen. Allerede da bestemte han seg for å bli polarfarer, og startet etter hvert med hundekjøring og ulveoppdrett. Polarbasillen festet ytterligere sitt grep om ham da Pedersen sommeren 1938 ble deltaker i en fangstekspedisjon til Nordøst-Grønland. Roald Amundsen var hans store forbilde, og han utviklet tidlig tanker om en Roald Amundsen-skole, eller en Polarhøyskole.

Flyutdannelse
Høsten 1939 begynte Pedersen på Marinens Flyskole i Horten, hvor han kom i kamp da tyskerne angrep 9.april 1940. Da Sør-Norge kapitulerte, tok han seg fram til Nord-Norge og de norske styrkene der. I 1941  havnet han i det norske flyvåpens treningsleir ”Little Norway” i Toronto, Canada, hvor han utdannet seg til flynavigatør.

Pedersens første jobb som flynavigatør ble i RAF Ferry Command som ferget nye tomotors bombefly fra USA via Labrador, Grønland, og Island til Skottland. I 1943 ble 1450 bombefly ferget over Nord-Atlanteren. Det ble mange dramatiske fergeturer og et alvorlig flycrash. Like før jul i 1943 ble Pedersen navigatør på den utsatte Stockholmruten mellom Skottland og Stockholm.

Vinteren 1944 ble Pedersen overført til RNAF 330 Sqdr. i Sullom Voe på Shetland hvor han fløy de store 4-motors Sunderland flybåter på jakt etter ubåter i Nord-Atlanteren, og spesialoppdrag på norskekysten. 8.mai 1945 landet han med en britiske militærkommisjonen ved Fornebu i Oslo. 330 skvadronen ble nå overført til Sola Flyplass og fløy en slag ruteflyvning langs norskekysten og Nord-Norge til den ble nedlagt senhøsten 1945.

Polarnavigasjon
Under hele krigen søkte Pedersen stadig ny viten og kunnskap om navigering generelt og polarnavigering spesielt; han skaffet seg et godt nettverk i navigasjon som skulle komme ham til nytte når han skulle fly i polarområdene og starte transpolare flyruter. Ved årskiftet 1945/46 fikk han i oppdrag av Det Norske Luftfartselskap (DNL) å starte navigatørkurser for piloter, og overtok flyvåpnets navigasjonskontor på Fornebu. DNL satset nå på Dakotafly og DC-4 Skymaster fra Douglasfabrikken og det ble mange besøk i USA.

1.august 1946 ble SAS etablert og overtok DNL. Pedersen ble da ansatt i SAS og begynte straks å se på mulighetene for transarktiske flyruter. Han fikk god anledning til å drøfte sine planer med de kjente polarflyverne og -navigatørene Hjalmar Riiser-Larsen og Bernt Balchen. Disse satt nå satt i ledelsen av SAS.
Polarnavigasjon reiste mange nye og komplekse problemer som måtte løses. Einar Pedersen bidro til at et nytt gridkart ble laget over Nordpolområdet, og til at et nytt gyrokompass-system ble utviklet da magnetkompass ikke kunne brukes. Sol- og astronavigasjon var fortsatt viktig å utvikle, dessuten radionavigasjon og kommunikasjon i Arktis samt opplæring av flymannskaper i Arctic Survival. De forberedende flyvningene startet i 1952, og fra 1954 kom de ordinære transarktiske flyrutene til SAS for fullt. Roald Amundsens og Einar S. Pedersens drøm om transarktiske flyruter, var nå et faktum.

De fleste andre internasjonale flyselskapene fulgte nå i SAS sitt spor, og det ble en livlig flytrafikk over Nordpolen med tusenvis av passasjerer daglig. Denne store flytrafikken medførte en rivende utvikling i Alaska, og særlig i Anchorage med sin nye store flyterminal. State of Alaska hedret Pedersen for hans innsats, og han ble utnevnt til æresdoktor (dr.sc.) ved University of Alaska. Men da Sovjetunionen brøt sammen i 1990 ble det mulig å fly over Russland og Sibir til fjerne Østen. Det gjorde slutt på mye av passasjertrafikken over Nordpolen og Alaska, men flyfrakttrafikken er fortsatt stor.

Svalbard
Einar Pedersen og hans bror Gunnar startet i 1956 årvisse ekspedisjoner og undersøkelser på Svalbard for å bygge en internasjonal kommersiell flyplass, og et polarteknisk forskningssenter der. I 1958 stiftet de selskapet Norsk Polarnavigasjon AS (NPN) i Ny-Ålesund, og hadde snart planene for en storflyplass på Brøggerhalvøya 10 km. vest for Ny-Ålesund klare. Men like før de godkjente arbeidene skulle starte opp, ble de stoppet av politikere, regjeringen og protester fra Sovjetunionen. Men brødrene Pedersen ga ikke opp, de hadde gjort seg kjent med den sedimentære geologien på Svalbard og fant ut at muligheter for funn av olje og gass var tilstede, og dermed sikret NPN seg mange utmål for oljeleting, og fikk følge av mange kjente oljeselskaper. I 1961 startet de med NPN den første oljeboring i Svalbard (Norge). Denne virksomheten pågikk i ca. 30 år, og Einar var styreformann og aktiv med i mange ekspedisjoner. I 1974 ervervet NPN 2 oljepotensiale blokker i Ptudhoe Bay i Alaska og stifte selskapet Geopol Inc, Anchorage.

I 1963 gjennomførte Ingrid (Einar’s kone) som pilot, og Einar som navigatør, den første transarktiske flyvning fra Alaska via Nordpolen og Svalbard til Norge med et enmotors småfly av type Cessna.

Behovet for intern transport på Svalbard var meget stort. Einar stiftet derfor flyselskapet Svalbardfly AS, og startet opp med frakt- og charterflyvninger på Svalbard med Ingrid som sjefspilot. I ca. en tiårsperiode fløy de oppdrag for bedrifter og forskning i hele Svalbardområdet og i isen i Framstredet samt i Nordøst-Grønland. Ingrid ble kjent som Svalbards fremste ”bushpilot”, og få kjente landet og arktisk flyvning slik som hun. Einar var nå pensjonist og flyttet med familien til Anchorage i Alaska hvor de også hadde bodd under utviklingen av Norpolruten til SAS. Men han og Ingrid fortsatte med å fly rundt i Arktis og ble lommekjent over alt i Alaska, Nordvest-Canada og Grønland.Sammen med noen venner krysset han også over Sydpolen og det antarktiske kontinentet med et småfly.

Einar glemte aldri Roald Amundsen, og i 1970 tok han initiativet til å få reist minnestatuer over ham i Ny-Ålesund, Nome i Alaska, Hobart i Tasmania, Gjøahavn i Nordvest-Canada, ved Flymuseet i Bodø og ved Polarmuseet i Tromsø.

Einar Sverre Pedersen døde i Anchorage Alaska, 89 år gammel.

Litteratur:
Svalbardposten nr.5., 01.02.08, Minneord av Ivar Ytreland