Olaf Holtedahl

Geolog i Arktis og Antarktis, norsk pioner innen Spitsbergen-geologien

1885–1975

Olaf Holtedahl var del av det dynamiske miljøet av unge geologer som W.C. Brøgger rekrutterte rundt det forrige århundreskiftet. Holtedahl vokste opp på Nordstrand i Aker, ble student i 1903, studerte realfag og valgte geologi som hovedfag. Han hadde studieopphold i Tyskland, Russland og USA og tok doktorgraden i 1913. Etter å ha vært universitetsstipendiat, dosent og statsgeolog ble han i 1920 professor. Han hadde en meget stor og bred vitenskapelig og populærvitenskapelig produksjon, og var en markant skikkelse i norsk geologi. Han behersket faget i hele sin bredde og skrev oversiktsverker over Norges geologi, men leverte også betydelige bidrag for Arktis og Antarktis.

I likhet med så mange av realiststudentene rundt århundreskiftet var han sterkt inspirert av Nansens innsats som polarforsker. Han ble da også, sammen med Adolf Hoel, norsk pioner når det gjaldt Spitsbergen-geologien. I 1909, 1910 og 1911 deltok han på Spitsbergen-ekspedisjonene og bidro aktivt under bearbeidelsen av materialet. Det resulterte i ett arbeid om karbonavsetninger på Vest-Spitsbergen, som ga han doktorgraden i 1913, og et annet om lavadekket på Nordøst-Spitsbergen, som han skrev sammen med Adolf Hoel.

I 1919 tok han initiativ til en tverrfaglig ekspedisjon til Novaja Semlja. Med god støtte fra bl.a. Fridtjof Nansen greide han å skaffe nødvendige midler, og i 1921 ble ekspedisjonen gjennomført. Resultatene ble i de nærmeste årene presentert i et imponerende trebindsverk. Holtedahl var også med i arbeidet med Norvegia-ekspedisjonene til Antarktis, som Lars Christensen stod bak i årene 1927–31. Formålet med ekspedisjonene var å finne nye hvalfangstfelter og å drive forskning. Holtedahl deltok på den første av de fire ekspedisjonene og gjennomførte geologiske undersøkelser bl.a. på Sør-Shetlandøyene, Sør-Georgia og Graham Land.

Tre menn på dekk på båt
Holtedahl til venstre på sin første Svalbard-ekspedisjon 1909, sammen med Karl Haavimb og Adolf Hoel. Foto Norsk Polarinstitutt