Carl Anton Larsen

Hvalfanger og skipsfører

1860–1924

Carl Anton Larsen ble født i Tjølling i 1860. Som ung mann deltok han i hvalfangst i nordlige farvann, og i sesongene 1892–93 og 1893–94 seilte han med «Jason» til Antarktis for å finne nye fangstfelt for hval og sel. Sandefjordrederen Chr. Christensen stilte kapitalen, Larsen leda tokta.

Disse undersøkelsene ble særlig gjort i havet øst for Den antarktiske halvøya, der østkysten var ganske ukjent mellom 64 og 68° S. Larsen døpte disse Kong Oscar 2s Kyst og Foyn Land (heter Foyn Coast i dag), og fikk delvis kartlagt disse områdene. I samme farvann oppdaget Larsen også en rekke øyer, og i 1893–94 nådde han 68° 10ʹ s.br., lenger sør langs østsiden av halvøya enn noen hadde vært før ham. På Seymore Island gjorde de fossilfunn. Hans landvinninger i Antarktis åpnet veien for den moderne sørpolforskninga.

I 1901 førte C.A. Larsen den svenske forskeren Otto Nordenskjölds uhellsvangre ekspedisjonsskip «Antarctic». Skipet ble til slutt skrudd ned av isen, men Larsen og mannskapet klarte utrolig nok den vanskelige overvintringen på Paulet Island. Først etter en serie nesten mirakuløse tilfeldigheter og en utrolig vilje til å berge livet i isødet ble de overlevende funnet i 1904, og bragt til Buenos Aires. Her fikk C.A. Larsen raskt kontakt med lokale investorer, og etablerte Comapania Argentina de Pesca. Da han kom hjem hadde han «et hvalfangstselskap i lommen» – på en britisk øy, finansiert av risikovillig argentinsk kapital. Bare mannskap og utstyr kom fra Norge. Samme år satt han i gang oppbyggingen av landstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia. 

Fra Grytviken, på Sør-Georgia, startet Larsen hvalfangst i farvannene i Antarktis i november 1904. Larsen var bestyrer i Grytviken fram til 1914. I denne perioden bygde han ut anlegget, som også fikk egen kirke. Etter et mellomspill som gårdbruker på Romerike vendte han igjen tilbake til kvalfangsten i 1922, da han var med på å danne selskapet Rosshavet. Nå var det kokeri som gjaldt, og Carl Anton leda ekspedisjon sørover i 1923 med kokeriskipet «James Clark Ross» i spissen. Han åpna med dette Rosshavet som et nytt felt for norsk kvalfangst. I 1924 førte han også ekspedisjon sørover, men døde om bord på skipet i Rosshavet.

Deler av hans store Antarktissamling ble overført til norske og svenske vitenskaps institusjoner. En del av hans dagbøker er også bevart for ettertiden.

Ofte lo folk når C. A. Larsen satte i gang med sine pionerprosjekter. Men latteren forstummet, og de samme mennesker fulgte senere i de spor Larsen hadde tråkket opp.

Torkell Fagerli i minneartikkel, Sandefjords blad 10. august 1985