Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Helge Ingstad (Personbilde)
NP's bildearkiv

Helge Ingstad

1899 - 2001

 Helge Ingstad – pelsjeger, polarhelt og vitenskapsmann, sysselmann på Grønland og Svalbard.

 

Helge Marcus Ingstad var eventyrer, pelsjeger og forfatter. I flere bestselgende bøker om sitt liv i Canadas villmarker, fra Grønland og Svalbard, bidro han til å skape en heroisk forestilling om fangstmennenes eventyrlige liv. Ingstad var også administrator og polarforsker med særlig interesse for de nordlige områders historie og etnografi. Han forsket på polarfolkenes kulturelle forhold og skaffet ny kunnskap om de norrøne bosettinger i Amerika.

 

Den juristutdannede Ingstad fant i midten av 20-årene ut at livet som kontorist ikke var noe for ham og dro til Nord-Canada for å drive pelsjakt i 1926. Fire år senere returnerte han til Norge, der striden med Danmark om Øst-Grønland raste. Helge Ingstad ble født på slutten av den tid da enkeltmenneskets fysiske styrke, mot og innsats kunne ha avgjørende betydning – han var, som Peter Wessel Zapffe beskrev det, født «i heltetidens siste time». Det meste var oppdaget og beskrevet, men kombinasjonen mot, intelligent nysgjerrighet og en drivende god penn satte ham i ei særstilling. Juristen med villmarkserfaring ble i 1932 utnevnt til norsk sysselmann i Eirik Raudes Land, området som Grønlands-aktivister året før hadde okkupert på privat initiativ. Her forsøkte han blant annet å utvide det norsk-okkuperte området gjennom å etablere en koloni i Scoresbysund-traktene. Etter Norges nederlag i Grønlandssaken i 1933 ble han kallet til sysselmanngjerningen på Svalbard, hvor han ble i to år. Fra 1935 viet han seg i hovedsak til studier av norrøn subarktisk historie og av amerikanske urbefolkninger, men vendte for en kort periode tilbake til Svalbard som vikarierende sysselmann i 1947.

 

Ingstads bøker (de best kjente er Pelsjegerliv blant Nord-Canadas indianere fra 1931 og Øst for den store bre fra Grønland fra 1935, begge med 10. utgave i 2001) skaffet ham internasjonalt ry som en heltemodig eventyrer, og Knut Hamsun hyllet Ingstads litterære evner. Ingstads vitenskapelige produksjon var også mangesidig. I Landet med de kalde kyster (1948) lanserte han en teori om at Leiv Eirikssons Vinland, kjent fra sagalitteraturen, lå et sted ved Newfoundlands kyster. På 1960-tallet var Ingstad, sammen med sin kone arkeologen Anne Stine Ingstad (f. Moe, 1918–97), med på å oppdage den eneste kjente norrøne boplass fra vikingtiden på det amerikanske kontinent, L’Anse aux Meadows på nordkysten av Newfoundland. For denne oppdagelsen, som bekreftet sagalitteraturens opplysninger, høstet ekteparet internasjonal berømmelse. 

Litteratur:

Norsk Polarhistorie III Rikdommene, 2004, Drivenes og Jølle.

Annen litteratur:
Polarårboken 1961-1962 (Omkring helge Ingstads siste ekspedisjoner, Asbjørn Omberg)
Polarboken 1999-2000 (Helge Ingstad 100 år, Fridtjof Mehlum)
Polarboken 1999-2000 (Helge Ingstads Pelsjegerliv  og et besøk 72 år etter, Ole Petter Rekvig og Bjørn Engum)