Pelsjeger, forfatter, vitenskapsmann, jurist, eventyrer og sysselmann
1899–2001
Fullt navn: Helge Marcus Ingstad
Helge Marcus Ingstad var eventyrer, pelsjeger og forfatter. I flere bestselgende bøker om sitt liv i Canadas villmarker, fra Grønland og Svalbard, bidro han til å skape en heroisk forestilling om fangstmennenes eventyrlige liv. Ingstad var også administrator og polarforsker med særlig interesse for de nordlige områders historie og etnografi. Han forsket på polarfolkenes kulturelle forhold og skaffet ny kunnskap om de norrøne bosettinger i Amerika.
Helge Ingstad ble født i Nord-Trøndelag, men familien flyttet flere ganger. Han tok latin-artium på katedralskolen i Bergen. Studerte så jus i Kristiania der han ble cand.jur. i 1922. Ingstad fant i midten av 20-årene ut at livet som kontorist ikke var noe for ham og dro til Nord-Canada for å drive pelsjakt i 1926, med Hjalmar Dale som læremester i villmarka. Fire år senere returnerte han til Norge, der striden med Danmark om Øst-Grønland raste.
Helge Ingstad ble født på slutten av den tid da enkeltmenneskets fysiske styrke, mot og innsats kunne ha avgjørende betydning – han var, som Peter Wessel Zapffe beskrev det, født «i heltetidens siste time». Det meste var oppdaget og beskrevet, men kombinasjonen mot, intelligent nysgjerrighet og en drivende god penn satte ham i ei særstilling. Karakteristisk for Ingstads karriere er samspillet og vekslingen mellom det fysiske (villmarken) og det intellektuelle. Hans første bok fikk tittelen Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere.
Juristen med villmarkserfaring ble i 1932 utnevnt til norsk sysselmann i Eirik Raudes Land, området som Grønlands-aktivister året før hadde okkupert på privat initiativ. Her forsøkte han blant annet å utvide det norsk-okkuperte området gjennom å etablere en koloni i Scoresbysund-traktene. Etter at Norge tapte grønlandssaken i den internasjonale domstolen i Haag i 1933, ble han kallet til sysselmanngjerningen på Svalbard. Her ble han i to år. Fra 1935 viet han seg i hovedsak til studier av norrøn subarktisk historie og av amerikanske urbefolkninger, men vendte for en kort periode tilbake til Svalbard som vikarierende sysselmann i 1947. Her hadde han mot og integritet til å motsette seg norsk-britisk spionasje mot sovjetiske anlegg.
Ingstads bøker skaffet ham internasjonalt ry som en heltemodig eventyrer, og Knut Hamsun hyllet Ingstads litterære evner. Ingstads vitenskapelige produksjon var også mangesidig. I Landet med de kalde kyster (1948) lanserte han en teori om at Leiv Eirikssons Vinland, kjent fra sagalitteraturen, lå et sted ved Newfoundlands kyster. På 1960-tallet var Ingstad, sammen med sin kone arkeologen Anne Stine Ingstad (1918–97), med på å oppdage den eneste kjente norrøne boplass fra vikingtiden på det amerikanske kontinentet, L’Anse aux Meadows på nordkysten av Newfoundland. For denne oppdagelsen, som bekreftet sagalitteraturens opplysninger, høstet ekteparet etter hvert internasjonal anerkjennelse og berømmelse.
Helge Ingstad engasjerte seg mot norsk medlemskap i EF (1972) og mot Alta-utbyggingen (1981).
Hva slags drømmer og håp kan de nye slekter ha når det ikke lenger finnes uberørt natur, hvite flekker på kartet, muligheter til å trenge inn i det ukjente? I dag er alt kartlagt, og alt kan omsettes for penger. Intet er uberørt, og intet er lenger hellig. Profittjaget har fjernet ærefrykten for naturen, arven og miljøet. Dette har jeg selv sett og opplevd.
Helge Ingstad
Isbjørnungen Sebben
Mens isbjørnfangsten pågikk på Svalbard (til 1973), var det ikke uvanlig å ta levende isbjørnunger for salg til dyrehager ute i Europa. Ungene var et lett bytte etter at mødrene var skutt. De ble godt betalt, og dette ga et kjærkomment pluss i fangstmannsinntekten. Fine var de, disse småbjørnene, men i kløkt og væremåte like […]
Britisk spion på Svalbard
Da Helge Ingstad var konstituert som sysselmann på Svalbard sommeren 1947, fikk han et uventet problem å hanskes med. Problemet het Ian Hamilton Black, kommandørkaptein og britisk militærattaché i Oslo. Ingstad var livredd for at den brysomme briten skulle få stelt i stand spetakkel i forholdet mellom nordmenn og russere på Svalbard. En snedig plan […]
