Helmer Hanssen

Helmer Hanssen ble født i Bjørnskinn på Andøya i 1870. 12 år gammel dro han på fiske i Lofoten og Finnmark. I 1894–97 var han på ishavsfangst etter bottlenose, kvitfisk og sel. Hanssen tok styrmannssertifikat i 1897 og var styrmann på D/S «Laura» som førte engelskmannen Pearson til Novja Zemlja samme år. I 1898 var han skipper på selfangeren «Elida». Fra 1898–1902 var han i langfart. I 1915 tok han skipsførersertifikat.

Hanssen var Amundsens trofaste følgesvenn gjennom 18 år og tre ekspedisjoner.

Han ble gift i 1897 med Kristine Augusta Josefine Berg. Første barnet Harald ble født i 1897, men døde bare 2 år gammel. Etter dette fikk han Arthur i 1902, Harald i 1903 og datteren Reidun i 1908.

Gjøa-ekspedisjonen

På anbefaling fra apoteker Fritz Zapffe i Tromsø fikk Hanssen hyre som annenstyrmann og altmuligmann på Amundsens ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen 1903–06 med «Gjøa». Han hadde nylig blitt far til en liten gutt og la nå ut på en tur som var beregnet å vare i 2–3 år, men som viste seg å vare i 4 år. I løpet av ekspedisjonen ble Hansen en meget dyktig hundekjører. Etter hjemkomsten jobbet han som tolloppsynsmann i Tromsø.

Sørpolsekspedisjonen

Helmer Hanssen ble håndplukket til Amundsens sørpolsekspedisjon 1910–11 som islos. Her gjorde han stor innsats under depotutleggingen og førte det ledende hundespannet fram til selve polpunktet den 14. desember 1911.

Maudekspedisjonen

Som belønning for lang og tro tjeneste gjorde Amundsen Hanssen til kaptein på «Maud»-ekspedisjonen gjennom Nordøstpassasjen 1918–20. Hanssen foretok en 6 1/2 måneder lang sledereise for å sende telegrammer for Amundsen, 1. desember 1919–14. juni 1920. Lengden på turen var heftige 4000 km.

Hanssen forlot «Maud» i Nome i 1920, den offisielle forklaringen om at han lot det være opp til mannskapet hvem som ville fortsette finner vi i dagboken til Amundsen. Bomann-Larsen har i sin biografi dokumentert en annen versjon; Amundsen skriver i et brev til sin bror Leon:

jei har i lang tid hat grunn til misfornøielse med H. Han har ikke åpført sei bra. Har blåst i mine fårårdninger og tit og åfte jit ufårskammede svar i alles påhør. Jei jore en gråv feil, både mot ham og mei sell, da jei jore han til sjipper hær åmbor. De jik ham til hode, samtidi såm han aldeles ikke var kvalifisert får stillingen.

Amundsen hadde først lovet å betale hjemreisen til Hanssen, men trakk tilbudet i Nome, så Hanssen måtte arbeide for billetten. Det var ikke lett å få arbeid der, for Hanssen og de to andre som også sluttet, ble sett på som desertører. Staten dekket til slutt hjemreisen for de tre. 

Fra dagbøkene til de andre ekspedisjonsmedlemmene kommer det fram at Hanssen ikke var godt likt og ikke hadde en samlende funksjon som skipper. Det vites ikke om det kom til forsoning, det er blitt sagt at Amundsen besøkte Hanssen hjemme i Ramfjordgata i 1928.

Etter hjemkosten i 1920 jobbet han i tolletaten i Tromsø fram til 1928 da han ble skipstilsynsmann, noe han fortsatte med fram til 1940.

I 1924 var han med den engelske ekspedisjonen Oxford University Spitsbergen Expedition ledet av Georg Binney. Under denne ekspedisjonen kjørte Hanssen tvers over Nordaustlandet med hundeslede, fra øst til vest.

I 1926 ble han med det store tyske filmselskap UFA som polarekspert på «Våland» til Svalbard og Grønland. Under denne ekspedisjonen møtte han Byrd som tilbød han å være med på hans sydpolsferd, noe Hanssen avslo.

I midten av mars måned gikk jeg fra borde i Tromsø for å være hjemme en fjorten dagers tid. Hjemme var det kommet en liten sønn. Det blev å si farvel til gutten og kona og dra ut på en reise som var beregnet å skulle vare i 2 a 3 år, men som kom til å vare i innpå 4 år.

Helmer Hanssen om familielivet før han drar ut med «Gjøa» i 1903, fra Gjennem isbaksen

Det som ellers i livet gjør livet verdt å leve, det er å utføre noe som aldri før er gjort, det å prøve sine krefter mot naturens største krefter og overvinne dem, det å vise at en selv er overlegen ytre omstendigheter, så som mørke, kulde, storm, frykt, det å leve et fritt liv hvor alle mann er like i kraft av sin egen dyktighet og ikke i kraft av fødsel, eksamen og kunstige fordeler, det ualminnelige gode kameratskap og vennskap blandt medlemmene.

Helmer Hanssen, Polarårboken 1933

• Helmer Hanssens samling

Bilder