Adolf Amandus Andresen

Sandefjordmannen Adolf Amandus Andresen har ikke fått en framtredende plass i antarktisk hvalfangsthistorie slik som de andre pionerene C.A. Larsen og Chr. Christensen, men han hadde en avgjørende rolle i etableringen av den moderne hvalfangsten til Sørishavet.

Født 1872 i Sandefjord. Adolf Andresen emigrerte til Chile i 1894, 22 år gammel, og jobbet som taubåtkaptein i farvannet utenfor Punta Arenas. Her ble han oppmerksom på de enorme hvalbestandene, reiste tilbake til Norge, lærte seg hvalfangstfaget utenfor Finnmark, tok med en harpunkanon tilbake til Chile, monterte den på en av taubåtene sine – og skjøt altså sin første knølhval ved Punta Arenas ved Magellanstredet på selveste nyttårsaften 1903, – dette ble opptakten til den kommersielle hvalfangsten i området. Andresen dannet deretter det chilenske hvalfangstselskapet Sociedad Ballenera de Magallanes, og var den første som etablerte hvalfangst på Den antarktiske halvøya, med en fangststasjon i Whalers Bay på Deception Island. Whalers Bay ble et samlingssted for landfaste flytende kokerier og hovedsenteret for hvalfangst i Vest-Antarktis.

I 1908 kom den franske polarforskeren Jean Charcot til Deceptionøya. Der traff han kaptein Andresen som holdt til i en ren, blomsterdekorert og luksuriøst møblert offisersmesse om bord i skipet (kokeriet) Gobernador Bories, sammen med sin kone, en papegøye og en angorakatt. Fru Betsie Mari Andresen var sannsynligvis den første kvinne som overvintret i Antarktis.

Siden Adolf Andresens hvalfangstselskap seilte under chilenske flagg, har hvalfangstaktiviteten på Deception Island blitt oppfattet som chilensk aktivitet. Adolf Andresen har i ettertid fått æren for Chiles antarktis-krav, og dermed banet vei for at Chile i dag er en Antarktis-nasjon. I Chile er Adolf Andresen kjent under navnet Adolfo Andresen, og er en nasjonal helt. Andresen ligger begravet under en grandios gravstein på kirkegården i Punta Arenas ved Magellanstredet.

Bilder