1827 Keilhaus forskningsekspedisjon

Den første norske forskningsekspedisjon til Arktis var ved den unge geolog B. M. Keilhau. Han besøkte Nord-Norge, Bjørnøya og Spitsbergen i 1827.

Den første norske forskningsekspedisjon til Arktis var ledet av den unge geolog Balthazar Mathias Keilhau som var den første som tok mineralogisk eksamen ved Universitetet i Oslo. Etter at han ble utnevnt til lektor ved Universitetet (1926) dro han på ekspedisjon nordover.  

I 1827 fikk tilfeldigvis Keilhau skyss med båt fra Hammerfest, og han reiste til Bjørnøya, Spitsbergen og Edgeøya på det som skulle bli den første norske vitenskapelige undersøkelsen av Svalbard. Ekspedisjonen varte seks uker, og det var et pionerarbeid som ble utført i disse områdene innenfor fagfelt som geologi, paleontologi og botanikk.  

Da sluppen «Gud mit Haab» la kursen nordover 16. august 1827, skulle det ta fire døgn før de kunne ta seg i land på Bjørnøya. Dårlig vær og tåke skapte problemer. Som geolog kommenterte Keilhau klippeformasjonene på kysten av øya, og han observerte og samlet inn planter som vokste på øya, og som han ikke syntes var videre frodige.  

Han tegnet fangsthytta «Nordhamna» som ligger i et goldt landskap. På bildet kan en se rester etter sel-, og isbjørnkadavere. Fire dager ble tilbrakt på Bjørnøya, og Keilhau samlet også en del fossiler og muslinger. I tillegg registrerte han de ulike fuglearter og beskrev det rike fuglelivet.  

Det skulle ta om lag 50 år før neste norske ekspedisjon med et rent vitenskapelig formål kom til å besøke disse områdene.