1930 Bratvaag-ekspedisjonen (Andrée-funnet)
Bratvaag-ekspedisjonen skulle foreta vitenskapelige undersøkelser på Frans Josefs Land og tilliggende strøk, samtidig som ekspedisjonen skulle drive alminnelig fangst under oppholdet. Underveis stoppet ekspedisjonen på Kvitøya og fant funn etter Salomon August Andrées ekspedisjon som forsvant sporløst i 1897. Det ble en stor sensasjon.
location_on Kvitøya, Frans Josefs Land
manage_accounts Gunnar Horn
sailing MK «Bratvaag»
Andrées leir blir funnet
Selskuta «Bratvaag» forlot Tromsø 30. juli, og ankom Kvitøya 5. august. Målet for oppholdet her var å harpunere hvalross, samt å foreta geologiske og botaniske undersøkelser. Andrées leir ble funnet ved en tilfeldighet av to fangstmenn om formiddagen den 6. august. Leiren lå på nordvestsiden av en fjellknaus og var for en stor del tildekket av snø og is.
Den svenske ingeniøren Salomon August Andrée ville nå Nordpolen med luftballong. Startstedet for ekspedisjonen var Virgohamna nordvest på Svalbard. Luftballongen forsvant med et mannskap på 3 personer. Hva som skjedde skulle forbli et mysterium i 33 år.
Av synlige gjenstander fant ekspedisjonen blant annet en seilduksbåt på slede som inneholdt bøker, tabeller, to gevær, et anemometer, klær, en teodolitt, en harpun, en hammer, flere filer, en båtshake av messing og rester av en isbjørn. Rundt båten fantes blant annet en kasse med ammunisjon, et svensk flagg, klær og tekstiler, en instrumentkasse, et barometer og en tom slede. Det ble fort klart hvilken ekspedisjon dette måtte være restene etter.
I tillegg fant også ekspedisjonen underdelen av et lik, som på grunn av merker i klærne ble identifisert som Andrée, samt en grav som viste seg å inneholde levningene etter Strindberg. Hodet manglet, men ble funnet like ved siden av.
«Bratvaag»-ekspedisjonen reiste en varde på funnstedet, tok gjenstandene de hadde funnet med seg og forlot øya dagen etter. Om formiddagen den 8.august møtte «Bratvaag» selfangeren «Terningen» like utenfor Victoriaøya, og ekspedisjonen fikk sendt beskjed om funnet med den, før «Bratvaag» fortsatte østover mot Frans Josefs land.
«Isbjørn»- ekspedisjonen
Meldingen om Andrée-funnet nådde Norge den 22. august, og vakte naturlig nok stor oppstandelse. Alle ønsket å komme i kontakt med «Bratvaag» for nærmere informasjon om funnet. Knut Stubbendorf ønsket å nå ut til «Bratvaag» for å foreta et intervju med ekspedisjonsleder Gunnar Horn, og dro avgårde med selskuta «Isbjørn» med kurs mot Kvitøya. I tillegg ble det etter hvert bestemt at «Isbjørn»-ekspedisjonen også skulle forsøke å ta seg til Kvitøya for å undersøke funnstedet.
Selskuta «Isbjørn» forlot Tromsø 27. august, men tapte, på grunn av tekniske problemer, kappløpet om å få det første intervjuet med Gunnar Horn. I stedet satte «Isbjørn» kursen mot Kvitøya, hvor den ankom den 5. september. Det var nå langt mindre is og snø på funnstedet enn da «Bratvaag»-ekspedisjonen hadde vært der, og en rekke nye gjenstander hadde dermed kommet til syne. Den første dagen på Kvitøya fant ekspedisjonen således en slede, et knytte av ballongduk som inneholdt klær, to par snesko, en sekstant, et medisinskrin, en del geologiske prøver, ammunisjonskasser og fyrstikker, Frænkels almanakk og tre notisbøker, Strindbergs loggbok og en del andre saker. Ekspedisjonen fant også de filmene som danner utgangspunkt for bildematerialet fra ballongferden. I tillegg fant ekspedisjonen skjelettdelene av et menneske som senere ble identifisert som Frænkel.
Neste dag fant ekspedisjonen en del proviant, en meteorologisk journal, Strindbergs almanakk og en del andre dokumenter. I tillegg fant de overkroppen og hodet av nok et lik, som viste seg å være de øvrige restene av Andrée.
Ankomst Tromsø og Stockholm
«Bratvaag»-ekspedisjonen var tilbake i Tromsø den 2. september. En kommisjon oppnevnt av den svenske og den norske regjeringen sto da klar i Tromsø for å undersøke funnet. Kommisjonen, som besto av professor Gunnar Hedrén, professor Nils Lithberg, fylkeslege Bertram Dybwad-Holmboe og dosent Adolf Hoel, hadde ankommet Tromsø 30. august. I tillegg var det bestemt at også Gunnar Horn skulle ta del i kommisjonens arbeid. Den norske regjering stilte den norske marines bevoktningsfartøy «Michael Sars» til kommisjonens disposisjon, og om morgenen den 2. september dro kommisjonen ut for å møte «Bratvaag»-ekspedisjonen.
Etter en seremoni på bryggen i Tromsø ble funnet brakt til Kysthospitalet for undersøkelse. Det ble da blant annet brakt på det rene at det var likene av Andrée og Strindberg som var funnet, og en fant dessuten Andrées dagbøker, som lå gjemt i klærne hans. Den 6. september var undersøkelsene så og si avsluttet. Planen videre var at det skulle holdes en minnegudstjeneste i Tromsø domkirke den 8. september, og samme kveld skulle Andrée- ekspedisjonen føres hjem til Sverige med Skipet “Svensksund”.
Den 7. september kom imidlertid meldingen om Isbjørn-ekspedisjonens funn, og planene måtte således endres noe. Minnegudstjenesten ble holdt som planlagt, mens hjemferden ble utsatt i påvente av “Isbjørns” ankomst. Isbjørn-ekspedisjonen” ankom Tromsø den 16. september, og kommisjonen gikk umiddelbart i gang med sine undersøkelser. Kommisjonen var ferdig den 18. september, og om formiddagen den 19. september ble de tre kistene samt resten av funnet brakt ombord i “Svensksund”.
«Svensksund» ankom Stockholm den 5. oktober, og samme dag ble det arrangert en minnegudstjeneste i Storkyrkan, med påfølgende minnefest i Stockholm stadshus om kvelden. 9. oktober ble så de døde ført til Stockholms krematorium, hvor de ble kremert etter en kort minnehøytidelighet.