Luftskip står på snedekket bakke, mange mennesker står rundt
Luftskip står på snedekket bakke, mange mennesker står rundt

1926 «Amundsen – Ellsworth – Nobile Transpolar Flight» 

location_on Nordpolen

manage_accounts Roald Amundsen

sailing Luftskipet N1 «Norge»

Den transpolare flygning med luftskipet «Norge» passert Nordpolen på vei fra Ny-Ålesund på Svalbard til Teller i Alaska og ble gjennomført på tre døgn, fra 11. til 13. mai 1926. 

Luftskipet var konstruert av Umberto Nobile, og hadde en besetning som besto av nordmenn, italienere, en amerikaner og en svenske.

Luftskipet Norge 

Etter det mislykkede forsøket på å fly til Nordpolen fra Ny-Ålesund med de to flybåtene N-24 og N-25 i 1925, startet Roald Amundsen å planlegge en flyseilas over Nordpolen med luftskip – en slags styrbar ballong. Fordelen med luftskip fremfor å bruke fly var at motoren kunne vedlikeholdes i fart i lufta. Videre kunne en få adskillig mer last og luftskipet kunne holde seg i lufta lengre enn et fly.

Flyger Hjalmar Riiser-Larsen var med på planlegginga av ekspedisjonen sammen med Leif Dietrichson. Riiser-Larsen hadde gått på kurs for å kunne fly luftskip, og ble der anbefalt den italienske luftskipskonstruktøren Umberto Nobiles luftskip «N1», som antakelig ville være den beste farkosten for en flyseilas i polare strøk. Valget hadde stått mellom det italienske luftskipet «N1» eller det tyske luftskipet Graf Zeppelin hadde konstruert.

«N1» var konstruert med et aluminiums skall i begge ender, mens hoveddelen av skipet var dekt med duk. Det gjorde luftskipet mer fleksibelt og mindre utsatt ved kraftige vindkast, og dermed var sjansen for havari mindre. I tillegg var kostnaden for «N1» adskillig lavere. 

Finansiering 

Lincoln Ellsworth støttet ekspedisjonen med 100.000 amerikanske dollar. Den italienske regjerning bidro med en betydelig sum ved at de solgte luftskipet for 75.000 dollar og ville kjøpe det igjen etter ekspedisjonen for 46.000 dollar. Norsk Luftseiladsforening betalte for luftskipet, og ville stå som eier. Det ble holdt et møte i Oslo mellom partene, hvor det var harde forhandlinger om blant annet hvor mange deltakere hver nasjon skulle ha, og hvem som skulle ha hvilken rolle. Luftskipet skulle gå under norsk flagg og bære navnet «Norge». Avtalen ble undertegnet 9. september.

Luftskipkonstruktøren 

Umberto Nobile var ekspert på aerostatikk og konstruerte luftskip, som i starten ble utviklet for militær bruk, men som etter hvert ble modifisert til transport av varer og passasjerer. Han jobbet flere år i USA før han i 1923 kom tilbake til Italia og konstruerte luftskipet «N1» som ble kjøpt inn for ekspedisjonen. Umberto Nobile var kaptein for luftskipet på ekspedisjonen.

Nordover til Svalbard

Luftskipet «Norge» ble døpt i Ciampino i Italia 29. mars, og Amundsen, Riiser-Larsen og de andre norske deltakerne var til stede. Det var kona til Riiser-Larsen som døpte luftskipet. Til stede var også den norske ministeren i Roma, og Benito Mussolino, som var italiensk minister i Italia som var blitt en fasciststat. Det offisielle navnet på ekspedisjonen ble: «Amundsen- Ellsworth-Nobile Transpolar flight».

Etter dåpen og overtakelsen av luftskipet startet ferden nordover med flere stopp underveis. Alle steder måtte luftskipet fortøyes til fortøyningsmaster som det bare fantes noen få av i Europa, mens flere måtte bygges i forkant av ferden. Luftskipet ble ført av Umberto Nobile. Roald Amundsen var ikke med på overfarten med luftskipet. 

Richard Byrd 

Innen luftskipet «Norge» kom seg av gårde i retning Nordpolen, dukket amerikaneren Richard E. Byrd opp på Svalbard med skipet «Chantier» Om bord var et tremotors Fokkerfly, oppkalt etter sponsoren Edsel Fords datter–Josephine Ford. Flyet kom i deler og ble satt sammen i Ny-Ålesund, før det lettet med kursen nordover. Etter Byrds eget utsagn fløy han og Floyd Bennett til Nordpolen – rett foran nesa på Amundsen. De tok av kl. 01.50 den 9. mai, og skal ha nådd polpunktet ca. kl. 09.00, og ankom Ny-Ålesund rundt klokken 17. En ferd på 2400 km tilbakelagt på 15 timer.

De ble gratulert av Amundsen og de andre i Ny-Ålesund, men det oppsto tidlig tvil om de faktisk kunne ha flydd så langt som til polpunktet før de snudde om. Bernt Balchen hadde bistått Byrd noe i forkant av flyreisen fra Ny-Ålesund, og ble sterkt mislikt for det. Han var reserveflyger for luftskipferden, men fikk ikke delta, noe han var svært skuffet over, noe som kan være årsaken til at Balchen gikk Byrd til hånde, og senere forlot fedrelandet for å jobbe som flyger for Byrd. Balchen bekreftet i et privat brev 32 år senere at Byrds rekordflygning var et bedrag. Hans flyger Floyd Bennett hadde fortalt det til Balchen i 1928 da de to fløy sammen i USA. I 1971 gikk Balchen offentlig ut og anklaget Byrd for bedrageri hvor han la til grunn sine utregninger av hvor langt flyet «Josephine Ford» kunne nådd på det antallet timer de var i lufta og med den marsjfarten flyet hadde. Konklusjonen var at de ikke kunne rekt å fly helt til polpunktet.

Over Nordpolen med luftskipet «Norge» 

Den 11. mai klokken 09.55 lettet luftskipet «Norge» fra Ny-Ålesund. Alle var kommet for å få med seg det store øyeblikket. Umberto Nobile var kaptein på luftskipet som den 12. mai kl. 01.25 om natta (Greenwich-tid) nådde Nordpolen. De gikk ned til 300 meter. I tur og orden kastes først det norske, deretter det amerikanske og til slutt det italienske flagget ned på isen på 90⁰ nord. Oscar Wisting fikk æren av å kaste det norske flagget. Han hadde også plantet det norske flagget på Sydpolen 14. desember 1911. I en time sirklet de rundt polpunktet og fotograferte havisen under.

«Det norske vaiet vakkert», noterer Amundsen i dagboka si. Etter et kort opphold fortsetter ferden innover Polhavet, reisens egentlige mål. Amundsen speider etter land, men finner bare hav. I tillegg møtte de tåke som hindret ytterligere oppdagelser. En stor skuffelse. Tåken dannet is på yttersida av luftskipet og isklumper havnet propellen, noe som kunne føre til skader på duken på luftskipet. I tillegg blåste det opp, og vinden førte luftskipet ut av kurs i Beringstredet, men Nobile klarte å ta skipet inn igjen til kysten av Alaska. Det var utfordrende med voldsom drift i det som etter hvert ble en storm. Kl. 03.30 den 14. mai passerte de Kapp Prince of Wales, og kom så de ut av kurs igjen, og bestemte seg for å land så fort som mulig. Det ble ved den lille bebyggelsen Teller, ca. 10 mil fra Nome. Landingen gikk bra og var en bragd. En slik landing uten hjelp av et bakkemannskap hadde aldri vært utført tidligere.

Rester etter ekspedisjonen 

Etter at luftskipet landet i Teller ble luftskipet demontert, og skulle etter avtale sendes tilbake til Italia. Deler av skjelettet ble sendt av gårde og ble benyttet i Nobiles nye luftskip «Italia» som han styrtet med to år etter på tur til Nordpolen. Luftskipets loggbok befinner seg på Luftskipsmuseet i Longyearbyen på Svalbard, mens bensintanken og en stol finnes på luftfartsmuseet i Anchorage Alaska. Skipets fortøyningsmaster i Vadsø og Ny-Ålesund står fortsatt, mens luftskiphangaren som sto i Ny-Ålesund ble revet.

Uvenner 

«Norge»-ekspedisjonen var et storskala-prosjekt. Det var basert på italiensk teknologi og på samspill mellom dyktige fagfolk, som flygere, teknikere, og meteorologer. Luftseilasen er gått inn i historien som Nobiles store triumf, det var Nobile som hadde konstruert luftskipet, og som førte luftskipet trygt over isen. Amundsens oppgave var å oppdage nytt land. Men da ferden ikke avdekket noe annet enn hav, vendte Amundsen raseriet mot Nobile, og de to ble bitre uvenner. Likevel, da så Umberto Nobiles luftskip «Italia» forsvant to år etter i området nord for Svalbard, ivret Amundsen for å delta i redningsaksjonen. Han så muligens en måte å opprette sin ære, ved å bli Nobiles redningsmann, men slik skulle det ikke gå. Amundsen forsvant sjøl sammen med besetningen etter å ha tatt av med flyet «Latham» fra Tromsø på tur til Svalbard. Siste radiokontakt var ved Bjørnøya. Nobile ble berget, men han ble anklaget for å ha overlatt sitt mannskap til sin egen skjebne på isen etter at luftskipet eksploderte, og brukte resten av sitt liv på å renvaske seg fra anklagene.