Svalbard fikk sin første radiostasjon, «Spitsbergen radio», med beliggenhet i Grønfjorden (Green Harbour), i 1911. I 1930 ble denne flyttet til Longyearbyen. Det eksisterte imidlertid et behov for bedre dekning av havområdene rundt Svalbard og innseiling til Isfjorden, av hensyn til fiske- og fangstflåten, kullbåtene og turistskipene. Det ble derfor avgjort at det også skulle bygges en radiostasjon på Kapp Linnée, og 13. september 1933 ble «Isfjord Radio» satt i drift.
I tillegg til bygging av antenner og installasjon av radiomateriell ble det også oppført en fyrlykt. Siden 1934 har en av besetningens oppgaver vært å foreta værobservasjoner, da stasjonen viste seg å ligge godt til rette for denne virksomheten. Stasjonen var i utgangspunktet utstyrt for fire personer, men normalt besto besetningen bare av telegrafbestyrer, en assistenttelegrafist og en kokk.
Radiostasjonen ble ødelagt under andre verdenskrig, og gjenreisningsarbeidet tok til i 1946. I løpet av 1950- og 60-årene ble «Isfjord Radio» utvidet, og stasjonen ble tillagt flere oppgaver. I 1959 var aktiviteten på sitt høyeste, og besetningen besto da av 12 personer.
I 1950 ble det oppført et radaranlegg på stasjonen. Mot slutten av tiåret fikk «Isfjord Radio» oppgaver i forbindelse med de nye flyrutene over Nordpolen. Ny teknisk fløy og ny boligenhet sto ferdig i 1956 og i 1957. Sommeren 1960 ble det etablert en radiosondestasjon, som var Norges bidrag til det internasjonale geofysiske året (1957–58).
Siden 1976 har all trafikk over kystradioekspedisjonen blitt formidlet fra Svalbard Lufthavn. Det tekniske utstyret på Kapp Linnée blir fjernstyrt herfra, og «Isfjord Radio» er således i dag en ren teknisk stasjon. Besetningen består av fire–fem personer, derav to–tre teleingeniører, en maskinsjef og en kokk.