Luftseilasene inngikk i den store finalen i utforskningen av kloden. Amundsens drøm var å oppdage et nytt kontinent i det enorme, ukjente havet mellom Nordpolen og Alaska.
Roald Amundsen fant tidlig ut at lufta kanskje var et vel så egnet element som is, snø og hav for den som ville utforske polarområdene. Men for å fly trengte han penger. Selv var han praktisk talt bankerott, og i det fattige fedrelandet greide han ikke å oppdrive de nødvendige midlene. Amundsen la ut på tiggerferd i utlandet.
I 1924 tok amerikaneren Lincoln Ellsworth kontakt med Amundsen og tilbød ham penger til fly. Det var ikke nei i Amundsens munn. Oppdagerens siste, store ønske var å utforske det ennå ukjente havområdet mellom Nordpolen og Alaska. Amundsen håpte å finne nytt land der.
Naturligvis ville det være en ekstra fjær i hatten om han samtidig kunne bli den første til å fly over Nordpolen. Polpunktet på isen var alt ansett for erobret av en av de to amerikanske rivalene Frederick A. Cook og Robert E. Peary – samtiden greide ikke å bestemme seg for hvem de trodde mest på – som begge gjorde krav på polpunktet etter hver sin tilbakelagte sledeekspedisjon i henholdsvis 1908 og 1909.
N 24 og N 25
Amundsen hadde hastverk. Flyekspedisjoner fra flere nasjoner sto på spranget. Med Ellsworths hjelp kjøpte han to Dornier-Wal flybåter i Italia, N 24 og N 25, som han sendte til Svalbard. 21. mai 1925 lettet flyene med Amundsen om bord, og kurs ble satt mot Nordpolen. Etter åtte timer i lufta begynte en av motorene på N 25 å fuske, og de bestemte seg for å gå ned på isen. Landingen gikk etter omstendighetene fint, og alle karene var i god behold. Observasjoner viste at de befant seg på 87° 43’ nord. N 24, som hadde landet i en råk, lot seg ikke redde, men N 25 virket noenlunde inntakt.
For å kunne fly igjen, måtte de lage en startstripe i isen. Det ble et blodslit, for isen var svært ujevn og knallhard. Utrustet med hakker, spader og kniver greide de i løpet av 26 dager å få til en kort stripe. De fikk N 25 i lufta og returnerte til Svalbard. En hel verden pustet lettet ut. Luftekspedisjonen ble ikke sett på som en ubetinget suksess, men redningen fra isen var et mirakel.
Luftskipet Norge
Året etter, i 1926, kom Amundsen tilbake til Svalbard med et luftskip som het «Norge». Sammen med luftskipets konstruktør, italieneren Umberto Nobile, amerikaneren Ellsworth og et mannskap bestående av sju nordmenn, fem italienere og en svenske, ville han forsøke å fly over Nordpolen og utforske havområdene mot Alaska.Innen ekspedisjonen kommer seg av gårde, dukker amerikaneren Richard E. Byrd opp på Svalbard. I et tremotors Fokker-Fly, «Josephine Ford», flyr han, ifølge eget utsagn, til Nordpolen – rett foran nesen på Amundsen. Etterpå er Amundsen den første til å gratulere. Noen mener til og med å se en gledeståre i øyekroken hans. Men det er kanskje en innbilning.
12. mai når «Norge»-ekspedisjonen fram til Nordpolen. I tur og orden kastes først det norske, deretter det amerikanske og til slutt det italienske flagget ned på isen. «Det norske vaiet vakkert», noterer Amundsen i dagboken sin. Etter et kort opphold fortsetter ferden innover Polhavet, reisens egentlige mål. Amundsen speider etter land, men finner bare hav. En stor skuffelse. Da luftskipet lander i Alaska, utvikler forholdet mellom Nobile og Amundsen seg til et bittert fiendskap. De to kan ikke enes om hvem som skal ha æren for ferden.«Norge»-ekspedisjonen var basert på italiensk teknikk og på italienske, amerikanske og norske penger. Luftseilasen er gått inn i historien som Nobiles store triumf, det var Nobile som hadde konstruert luftskipet, og som førte det over isen. Amundsens oppgave var å oppdage nytt land. Men da ferden ikke avdekket noe annet enn hav, vendt Amundsen raseriet mot Nobile.
Norge-ferden – en vekker
For norske flygere som ville opp og fram, ble «Norge»-ferden en vekker. Det var tydelig at pengene og teknikken som måtte til for å gjøre storverk i lufta, ikke fantes i Norge. Bernt Balchen, som var med Amundsen på Svalbard i 1926, fulgte Byrd over til Statene og ble Byrds flyger på historiens første flyging til Sørpolen, i 1929. En annen flyger, Thor Solberg, ville prøve å krysse Atlanteren. «Reis til Amerika og fly derfra», rådet Amundsen ham. «Der finner du mennesker som er fremsynte. Her i Norge vil folk bare smile av deg». Solberg gjorde som Amundsen sa. Sommeren 1935 fløy han fra New York til Bergen, en prestasjon som ble hedret med Ridderkorset av St. Olav.
Hva så med Amundsen? Nyere forskning tyder på at verken Cook, Peary eller Byrd nådde Nordpolen. Hvis vi godtar dette, er «Norge»-ekspedisjonen den første vi med sikkerhet vet nådde helt fram til polpunktet. Like sikkert er det i så fall at Roald Amundsen oppdaget Nordpolen, femten år etter at Sørpolen var nådd.