Når det gjelder insekt, kjenner vi ikke til bevisst innføring til polare steder. Men det er klart at mye spredning i moderne tid har foregått som «blindpassasjerer» om bord på båt og fly.
Sørspissen av Grønland ligger på samme breddegrad som Oslo. Vi finner derfor mange arter på Grønland som ikke finnes på Svalbard, som det er naturlig å sammenligne med. En periode på 1930-tallet ble polare dyrearter introdusert til nye steder rundt omkring på kloden. Blant annet ble det frakta moskus fra Grønland til Dovre og til Svalbard. Det ble forsøkt å sette ut polarharer på Svalbard, og det mest oppsiktsvekkende var kanskje utsettinga av ulike pingviner i Lofoten og i Finnmark.
Når det gjelder insekt, kjenner vi ikke til bevisst innføring til polare steder. Men det er klart at mye spredning i moderne tid har foregått som «blindpassasjerer» om bord på båt og fly. Det kan ha skjedd da Per Fredrik Scholander var på Grønlandstur om bord på fangstskuta «Polaris» i 1932. På Grønland har det blitt fanget enkelte eksemplarer av både saksedyr, kakerlakk og en gresshoppeart som er vanlig i drivhus. Dette er dyr som har «haiket» med import eller annen menneskelig transport til øya, og som ikke har forutsetninger for å lage levedyktige bestander i Grønland.
På ryggen i lapskausen
Den 26 år gamle Scholander var sendt ut som botaniker av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser sammen med student Joakim Devold. Han hjalp også til i byssa om bord. Og det var i byssa Scholander fanga et nattfly den 31. juli 1932. Møllen fløy innom en karbidflamme for så å lande på ryggen i lapskausen!
Unge forsker Scholander skyndte seg å plukke insektet forsiktig opp fra lapskausen, fikk den avlivet og oppbevart som seg hør og bør. Han skrev en liten lapp om hvordan eksemplaret ble fanget.
Artsbestemmelse
Seinere ble det entomolog Nils Knaben som artsbestemte dyret til brunt lærfly (Mniotype adusta). Han konstaterte også at eksemplaret var en hann.
Knaben laget mikropreparat av dyrets kjønnsorgan (genitalier) for å kunne gjøre en sikker artsbestemmelse. Han var en pioner for denne teknikken, som fremdeles brukes i dag på svært mange vanskelige insektgrupper.
Sommerfugler
Brunt lærfly tilhører nattflyfamilien (Noctuidae), som er en av de mest artsrike sommerfugl-familiene her nord. Den har et vingespenn på 40-45 mm, og larvene lever på mange ulike løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr i mai-august. Arten er vidt utbredt i Europa og Asia, den fins i alle de norske fylkene. I Grønland er den funnet fra helt i sør opp til 72⁰ nord (Böcher et al., 2015).
På Grønland er det registrert 50-60 arter av sommerfugler (Lepidoptera). Men mesteparten er små og grå og ville oftest blitt kalt for «møll». Av de mer fargerike dagsommerfuglene er det bare fem arter som vi vet har etablert seg i Grønland.
Insekt
For omtrent ti tusen år siden begynte striper av den grønlandske kysten å smelte fram fra isdekket, og heldige og hardføre insekt begynte å slå seg ned. Noen kom den korte veien fra Ellesmereøya, andre fra Europa. Mesteparten av denne koloniseringa har skjedd med vinden. Men forskning har vist at det fantes isfrie områder (refugier) også på Grønland under den siste istida, der mange arter kan ha overlevd den iskalde perioden (Funder et al., 2011).
På Grønland finnes det mer enn tusen insektarter, fordelt på tolv ordener. I tillegg til sommerfuglene finner vi «Hemiptera» som en stor insektorden. Denne inkluderer både bladlus, skjoldlus, teger og sikader. Dessuten er billene godt representerte, og tovingene, som altså er fellesbetegnelsen på mygg og fluer. Det finnes også en rik fauna av midd og edderkopper, men disse åttebeinede skapningene hører ikke med til de seksbeinede insekta.
Latinske navn
Carl von Linné var en svensk lege, zoolog og botaniker, og er kjent som pioner innenfor systematikk i biologien, og for å ha innført systemet med latinske navn på arter. Vårt eksemplar av arten Mniotypeadusta befinner seg i dag på Norges arktiske universitets-museum som i år feirer 150 år. I løpet av museets historie har forskerne der beskrevet over 50 nye slekter og godt over 400 nye arter for vitenskapen.