Deltaker på Nansens Framferd 1893–96 og Wellmans nordpolekspedisjon 1898
1860–1899
Bernt Bentsen tok styrmannseksamen i 1890, og tilbragte resten av livet som sjømann og ishavsseiler. Han deltok på den første «Fram»-ferden 1893–96 under ledelse av Fridtjof Nansen. Ifølge Nansen ble dette bestemt ganske raskt; følgende sitat er fra «Fram» over Polhavet: «Han blev forhyret i Tromsø, da vi drog afsted; det gik nokså fort: kl. ½ 9 kom han om bord for at tale med mig, og kl. 10 reiste «Fram». Det var ingen køyeplass til Bentsen ombord, han måtte nøye seg med en køye i en allerede full 4-manns lugar. Siden mannskapet gikk vakter, var det alltid en ledig køye i lugaren.
«Fram»-ferden skremte ikke Bentsen, som sammen med Paul Bjørvig ble hyret av Walter Wellman to år etter for en ekspedisjon til Frans Josefs land. De var del av en gruppe på seks personer som under ledelse av Evelyn B. Baldwin la ut nordover fra hovedstasjonen de hadde etablert på Kapp Tegethoff. Det ble bestemt at fire av de seks skulle returnere til hovedbasen, mens Bjørvig og Bentsen skulle overvintre i en primitiv hytte på Kapp Heller. Steinhula var satt opp ved et depot resten av ekspedisjonsmedlemmene skulle benytte på neste sommers framstøt nordover, og de to nordmennene skulle således være vaktmenn for dette depotet. Det var imidlertid meget begrenset hva de hadde fått tillatelse av Baldwin til å bruke av forsyninger i løpet av vinteren. De levde mest på isbjørnkjøtt og kaffe.
Bentsen ble syk i begynnelsen av november, og Bjørvig pleide han frem til han døde 2. januar 1899. Tidligere på høsten hadde de to blitt enige om at hvis en av dem døde i løpet av vinteren skulle den andre ikke begrave den døde ute. Dette fordi det på vinterstid ville være umulig å gjøre dette på en sikker måte slik at ikke isbjørner eller hunder fikk tak i liket. Bjørvig tilbrakte derfor resten av vinteren med sin døde kamerat i soveposen. I slutten av februar kom Wellman og de andre til Kapp Heller. De laget da en grav av steiner og holdt begravelse for Bentsen.
I 1960 kom russiske forskere over Bentsens grav under en ekspedisjon til Wilczek Land, øya der Kapp Heller ligger. Graven var da ødelagt, så de gravla han på nytt. Russerne reiste også et minnesmerke ved graven.
Nedenfor gjengis et brev Chargé d’Affaires Sigurd Ekeland i Den norske ambassade i Moskva skrev til det Kgl. Utenriksdepartement 20. september 1960:
Følgende melding, offentliggjort i «Trud» for 17. ds. – for øvrig inntatt i en rekke andre sovjetiske aviser – gjengis i oversettelse:
«Under forskningsarbeider på Viltsjek-øya i Frans Josef-øygruppen fant sovjetiske hydrografer under ledelse av P. Ja. Mikhalenko, graven til den norske matros Bernt Berntsen. Han deltok i den amerikanske Wellman-ekspedisjonen i 1898–99. Tidligere hadde Bentsen vært med i den berømte «Fram» under Nansen. Bentsen døde i 1899 og ble begravet på Viltsjék-øya i sterk kulde- en grunn grav overdekket med stener. Da den nå ble funnet var den ødelagt.
Deltakerne i Glavsevmorput’s hydrografiske ekspedisjon gravla den tapre norske matros på ny. De la de jordiske levninger til polarforskeren i graven og reiste en obelisk over denne med matrosens navn, hans dødsdag og navnet på hans fedreland – Norge- innskrevet. Året for reisningen av minnesmerket er også angitt: 1960.»
Wellmanns mislykkede polarferd
Den amerikanske eventyreren Walter Wellmann hadde allerede ett mislykket forsøk på å nå Nordpolen bak seg da han sensommeren 1898 gjorde et nytt forsøk, denne gangen fra Frans Josef Land. Dømt til å mislykkes D/S «Frithjof» av Tromsø var leid inn for å frakte ekspedisjonen, og Wellmann hadde fått tak i solide folk som Paul […]
1893–1896 Nansens «Fram»-ekspedisjon
Nansens svært så dristige planvar å fryse skuta fast i isen for å drive med polarstrømmen over Nordpolen. Under isdriften skulle man så gjøre vitenskapelige undersøkelser – ekspedisjonen skulle bli et «flytende polarforskningsinstitutt», en observasjonsplattform i det ukjente.
