Kristian Prestrud

Kristian Christensen Prestrud ble født 22. oktober 1881 i Grue kommune på Hedmark. Foreldrene var Christen Kristiansen Prestrud (1852–1915) og Johanne Pedersdatter Kristiansen Prestrud (1846–1903). Kristian var den førstefødte, og ble fulgt av seks andre søsken som alle vokste opp på familiegården.

Utdanning

Kristian Prestrud tok middelskoleeksamen på Hamar, og dro tidlig til sjøs. Femten år gammel dro han ut med «Bark Rolf», for senere å begynne på Sjøkrigsskolen i Horten. I 1902 ble han sekondløytnant og i 1905 premierløytnant, og seilte så et par år i Handelsflåten før han vendte til Marinen.

Roald Amundsen

I 1909 var Roald Amundsen i gang med forberedelser til en ny drift med «Fram» over Polhavet. Amundsen vurderte muligheten for å anvende en drage som kunne løfte en mann til værs for å sjekke isforholdene foran skipet. Dragene som var utviklet ble testet i Horten, og Prestrud ble en av testflyverne. Lynet slo ned i en av testdragene, og en mann mistet livet. Prestrud var heldig som unngikk lynet, og samtidig fikk han møte Roald Amundsen, og ble dermed engasjert som førstestyrmann på Amundsens ekspedisjon som etter planen skulle til Polhavet i nord.

Planen var at det underveis på toktet i Polhavet skulle utføres vitenskapelig arbeid for Fridtjof Nansen, derfor tok Prestrud et kurs i oseanografi i Bergen før ekspedisjonen startet.

Kurs sørover

Det skulle imidlertid ikke bli noe tokt nordover til Polhavet. I stedet satte skipet kursen sørover. Roald Amundsen hadde varslet kapteinen og de to styrmennene om at planen var endret før de dro fra Norge, og at målet for ekspedisjonen var Antarktis, hvor Roald Amundsen ville gå med et parti til Sydpolpunktet.

I dagboka til Kristian Prestrud kan en lese at han var stolt over å bli plukket ut til ekspedisjonen, og da han ble innviet i Amundsens endrede planer, skrev han følgende: «vel det mest hei fallera jeg nogen har faat vite. Vi skal til Sydpolen. Well I be dashed.».

Om bord på Fram

På vei sørover hadde Prestrud en fin tid. Han var sosial og likte seg i selskap med resten av mannskapet. I hans dagbok fra reisen har han notert ned sanger, dikt og taler han underholdt med underveis. Prestrud var blant de ni som overvintret på basen Framheim som de hadde etablert ved Hvalbukta. Der gjorde de viktige forberedelser av utstyr. De pakket utstyr, og forberedte å kjøre ut depoter med utstyr langs ruten de skulle følge innover isbremmen.

Mislykket fremstøt til Sørpolen

Ved første forsøket å nå sydpolen før Scott var ekspedisjonsgruppen for tidlig ute og måtte snu tilbake til Framheim på grunn av ekstrem kulde. Hjalmar Johansen hjalp Prestrud som hadde mistet gruppen og reddet hans liv. Johansen kritiserte Amundsen for sin tilsynelatende uansvarlige håndtering av situasjonen. Som følge beordret Amundsen Johansen og Prestrud til å utforske Kong Edward VII Land – istedenfor å gå til Sydpolen. Det var Prestrud som filmet avgangen til ekspedisjonsgruppen rundt Amundsen da de la ut mot Sydpolen 20. oktober.

Jo det er en fin forundringspakke vi har liggende foran oss.
Dagbøkene, mandag 4. oktober 1911, s. 60f.

Aldrig har jeg set tiden løpe med slikt hastverk som paa disse slædeturer, og sjelden har jeg set mennesker som var mere fornøiet og tilfreds med tilværelsen end vi tre, naar vi efter en heldig dagmarsj kunde gi os i kast med vort enkle maaltid og en pipe karvet skraatobak efterpaa.
Dagbøkene «Østerpartiets slædereiser», s. 162

Kartlegging i Antarktis

Prestrud ledet side-ekspedisjonen hvor han sammen med Johansen og Jørgen Stubberud kartla et stort område nord og øst for Framheim. Blant annet dro de til Scotts Nunataks hvor de plukket opp stein, beskrev omgivelsene og bygget en steinvarde som i 1995 ble et historisk kulturminne i Antarktis. Nunatakenen ble oppkalt etter Prestrud. De bidro med verdifull informasjon til den vitenskapelige delen av Amundsens ekspedisjon

Prestrud bidro med to kapitler om ekspedisjonen til Kong Edward VII Land og om dyrelivet i Hvalbukten i Amundsens bok Sydpolen: den norske sydpolsfærd med Fram 1910-1912 (1912). Dagbøkene til Prestrud ble utgitt av Frammuseet i 2011.

Videre karriere

Da Prestrud var vel tilbake i Norge etter Antarktis fortsatte han sin karriere i Marinen, og tjenestegjorde på både panserskip og torpedobåter under første verdenskrig. Etter krigen var han ved tredje distriktskommando Marviken i Kristiansand, så ble han frem til 1923 adjutant hos Kong Haakon.

Fra 1923 til 1927 var han marineattaché ved legasjonene i London og Paris, før han til slutt ble ansatt som havnefogd i Kristiansand i 1927.