Deltaker på Amundsens Sydpolsekspedisjon 1910–12
1883–1980
Jørgen Stubberud ble født 17. eller 19. april på Bekkensten ved Bundefjorden i 1883. Han arbeidet på farens eiendom Stubberud og drev etterhvert som tømmerhugger, gartner og gårdsbestyrer i Oppegård.
Stubberud ble engasjert med oppussingen av Roald Amundsens hjem Uranienborg på Svartskog i 1908. På samme tid planla Roald Amundsen den kommende Fram-ekspedisjonen og ønsket å ha Stubberud med på ferden. Dermed fikk han ansvaret for å bygge overvintringshuset so skulle benyttes på ekspedisjonen i sin egen hage, og som han senere satte opp igjen på Rossbarrieren, kjent som «Framheim».
Jørgen Stubberud deltok dermed på Sydpolsekspedisjonen i 1910–12, men ble ikke med til selve polpunktet. Han foretok en sledeekspedisjon til Håkon Edvard den 7.s land med Kristian Prestrud og Hjalmar Johansen. Sledeturen varte i to måneder og var lang og strabasiøs, men ga stort utbytte.
Etter hjemkomsten fra Antarktis fortsatte Stubberud arbeidet med å modernisere Amundsens hjem, Uranienborg. Da Uranienborg formelt ble åpnet som museum i 1935, var Stubberud til stede.
I 1917 bidro Stubberud med byggingen av polarskipet Maud. Opprinnelig skulle han også vært med på ekspedisjonen, men på grunn av dårlig helse ble han hjemme.
Deretter drev han med sagbruk og jobbet i Tollvesenet i 23 år til han nådde aldersgrensen for pensjon for offentlige tjenestemenn i 1953, da fortsatte han åtte år som vaktmann på Fred Olsen-båtene.
Fridtjof Nansen og Aeroarctic-selskapet 1924–1930
På 1920- tallet ønsket Fridtjof Nansen å fly et tyskbygd luftskip over pol- områdene, fra Europa til Nord-Amerika. I den biografiske litteraturen har dette blitt beskrevet som en polfarers siste forsøk på å nå sitt store mål, Nordpolen. Men biografer glemmer ofte at Nansen var vitenskapsmann hele livet – og hadde store ambisjoner og uløste oppgaver innen oseano- grafien. En stor del av Nansens vitenskapelige virke ble i denne perioden kanalisert inn i det såkalte Aeroarctic- selskapet, hvor Nansen ble utnevnt til første president høsten 1924.