Norsk offiser og pionér i det norske utforskningsarbeidet på Svalbard
1881–1933
Arve Staxrud ble født 06.09.1881. Han fullførte krigsskolen som beste på sitt kull og ble utnevnt til premiérløytnant. Arve avsluttet den Militære høiskole i 1905 og ble kaptein i 1911.
Interesse for landmåling
Under utdannelsen fattet Staxrud interesse for topografi og landmåling, og han arbeidet i Norges Geografiske Oppmåling (I dag Statens Kartverk) fra 1903 til 1905. Han dro for første gang til Svalbard som topograf i 1906 på Gunnar Isachens ekspedisjon, som var finansiert av fyrst Albert I av Monaco. Staxrud tilbragte i alt åtte somre på Spitsbergen (1906, 1910–1914, 1919,1920. I årene 1911, 1912 og 1914 ledet han de norske Svalbardekspedisjoner sammen med Adolf Hoel.)
Redningsaksjon fører til ny lov
Høsten 1911 ledet Staxrud en ekspedisjon til Spitsbergen for å berg en gruppe fangstfolk som hadde overvintret fra 1909. Mannen som hadde utrustet fangstekspedisjonen, Claus Andersen, hadde unnlatt å hente fangstfolket hjem i 1910. To deltakere ble plukket opp av en selfangstskute, mens tre døde før unnsetninga kom. Staxrud tok med fangsten deres til Tromsø og mente at de etterlate hadde krav på den som erstatning. Rederne tok arrest i fangsten og gikk til sak mot Staxrud som svarte med kontrasøksmål. Saken gikk til høyesterett, og Claus Andersen fikk fangsten, men ble kjent skyldig i å ha utrustet ekspedisjonen med for lite brensel og for å ha forsømt sin plikt til å hente ekspedisjonen hjem. Han måtte dermed betale erstatning til de etterlatte. Denne hendelsen resulterte etter initiativ fra Staxrud i lov av 6. august 1915 om tilsyn med overvintringsekspedisjoner til arktiske egner. Den nye loven satte en stopper for tragedier der redere ga for dårlig utrustning med mat, brensel o.l.
Schröder-Stranz-ekspedisjonen
Våren 1913 ledet Arve en ekspedisjon for å berge den tyske Schröder-Stranz ekspedisjonen, som var forulykket på nordspissen av Spitsbergen med skipet «Hertha». Ti tyskere og fem norske ishavsfolk skulle på en prøvetur til Spitsbergen som forberedelse for en utforskingsekspedisjon av Nordøstpassasjen. Staxrud foretok to sledeturer til Treurenburgfjorden hvor tyskernes skip lå innefrosset. Syv tyskere og en nordmann var allerede døde da Staxrud ankom, mens noen hadde kommet seg til Longyearbyen på egen hånd. Staxrud berget de som var igjen i skipet. Den tyske lederen for ekspedisjonen ble aldri funnet.
Grønlandssaken
Striden mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Øst-Grønland var noe Staxrud var opptatt av. Kaptein Staxrud hadde et annet synspunkt enn det offisielle norske standpunktet. Den internasjonale domstolen i Haag ga som kjent Danmark medhold i Grønlandssaken.
Arve Staxrud jobbet så som lærer ved Vestuppland Folkehøgskule i årene 1916–24. I 1924–30 var han lærer ved Brandbu middelskole samtidig som han skjøttet stillingen som gymnastikklærer ved Vestuppland Folkehøgskule.
Svalbardforskning og svalbardpolitikk 1870–1925. Forskere som politiske aktører
Det har alltid vært en nær sammenheng mellom vitenskap og politikk i polarområdene. Det gjelder den forskninga som de enkelte nasjonalstatene har stått for, men det gjelder også det internasjonale forskningssamarbeidet. Vitenskap og utforskning har ofte vært brukt politisk, i f.eks. i nasjonsbyggingsprosesser. Men polarforskere har også vært politiske aktører, noe som jeg vil forsøke […]
1906 og 1907 Fyrst Albert Is vitenskapelige ekspedisjoner på Svalbard
Fyrst Albert I av Monaco skal tidlig ha hatt stort engasjement for naturen, og spesielt var det havet som opptok den unge prinsen. Det førte ham inn i en lang utdannelse som endte med tittelen havforsker, og som siden førte til at han finansierte og dro på flere ekspedisjoner nordover til farvannene rundt Svalbard.
