Martha Gilson

I 1916 overvintret amerikaneren Martha med sin nybakte ektemann på Svalbard. Kenneth Laburn Gilson skulle være vintersjef i Longyear City for Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Han hadde da oppholdt seg på Svalbard i hele ni sommersesonger. Av de 141 personer som overvintret i Longyear City denne sesongen var 12 kvinner og 19 barn. Martha og Kenneth tilhørte overklassen.

Martha beskrev sine inntrykk av reisen til-, og oppholdet på Svalbard i sin dagbok og i An arctic prologue to life som er basert på dagboken. Hennes skildringer gir innblikk i de hverdagslige og emosjonelle vanskeligheter hun møtte i den arktiske gruveleiren. Selv om Martha og Kenneth bodde i et av de fineste husene i Longyear City, slet hun med mangel på komfort, tilgang på ferske matvarer, lite kontakt med omverden – og med mørketida.

Når været tillot det gikk Martha på turer og verkslegen Carsten Smith lærte henne å stå på ski. Ingeniør Sigurd Rudie hjalp henne å lære seg norsk og hun likte seg på sjefsmessen hvor hun spilte piano og bridge og lånte bøker på engelsk.

Streiken etter utskiftning av arbeidere i sommeren 1917 opplevde Martha som truende, men samtidig som et positivt avbrekk. Kenneth jobbet mindre og de to deltok mere i sosiale sammenkomster med de andre funksjonærene. Likevel gjorde klasseskillet at de ble isolert fra arbeiderne og med tilsynelatende lite interesse for gruvesamfunnet som helhet ble Martha syk og fikk feber, og verkslegen kunne konstatere at hun antakelig var utslitt og led av depresjon. 

Da Martha reiste sørover i august 1917 med kullbåten «Baune» ble hun innlagt på St. Elisabeth Hospital i to uker for å komme til hektene. Martha og Kenneth kunne ikke reise tilbake til USA pga. første verdenskrig og forble således i Norge. Kenneth fikk jobb i Salangen i Nord-Norge og Martha måtte igjen forsone seg med tanken på isolasjon og polarnatt. Denne gangen var hun bedre forberedt på det som ventet på henne.

Martha og Kenneth dro tilbake til USA i juni 1918 og Kenneth reiste til Vladivostok for å tjene i krigen. Etter krigen fikk Kenneth flere oppdrag på Spitsbergen og han og Martha tilbrakte somrene 1919 og 1920 på Spitsbergen. I 1920 flyttet de til California i USA. 

But under all of our keen disappointment was the certainty that we could surmount the loneliness und privations of the coming winter. We had proved our strength to ourselves and to each other. The winter on Spitsbergen had been a valuable prologue to life.

An arctic prologue to life, s. 146

Forfatter: Juliane Bockwoldt

Bilder