Polarflyger
1895–1927
Oskar Omdal vokste opp ved Topdalsfjorden, nær Kristiansand, som sønn av en skomakermester. Som tjueåring kom han inn på Marinens nyetablerte flymekanikerskole. Etter også å ha fullført flygerutdanning fløy han sommeren 1920 sjøfly i passasjertrafikk mellom Bergen og Stavanger.
Året etter ble han engasjert som flyger av Roald Amundsen, som i forbindelse med Maud-ekspedisjonen planla å fly fra Alaska til Nordpolen. Våren 1922 fikk Omdal motorstopp mens han fløy et Junkers-fly for Amundsen. Han nødlandet i Nebraska, og flyet ble ødelagt. Ny Junkers ble skaffet og frakta nordover til Alaska. Våren 1923 havarerte Omdal med dette flyet også, under landing etter en prøvetur.
Amundsens store flyplaner måtte oppgis. Eller utsettes. Roald omtalte Omdal som en upålitelig klossmajor i brev heim til bror sin. Men Omdal ble fort tilgitt. I 1924/25 var Omdal i Italia, der Dornier Wal bygget Amundsens nye flybåter: N-24 og N-25. Omdal var mekaniker da Amundsens team fløy flybåtene mot Nordpolen. De måtte ned på isen før de var kommet helt opp til polpunktet. Etter 25 dagers slit med å lage rullebane på isen klarte de å lette med alle seks mann om bord i N-25 og returnere til Svalbard.
Omdal var også filmfotograf og gjorde uforglemmelige opptak under den strabasiøse turen. 4. juli 1925 ble ekspedisjonen mottatt som store helter i Kristiania, og Omdal ble fast ansatt som løytnant i Marinens flyvåpen. Han var med som mekaniker på luftskipet Norge som fløy fra Svalbard over Nordpolen til Alaska i 1926 (Amundsen-Ellsworth-Nobile).
23. desember 1927 tok Omdal av fra New York med en Sikorsky flybåt. Oppdragsgiver var investor Frances Wilson Grayson. Målet var København, men været var dårlig, og de fikk sterk ising på vingene. Flyet forsvant sporløst.
Polaråret 1932–33
Det andre Polaråret kom midt under den økonomiske depresjonen på 1930-tallet. Dette satte sitt preg på den vitenskapelige innsatsen både i Norge og internasjonalt. Som i 1882–83 var også det andre Polaråret et stort internasjonalt geofysisk forskingssamarbeid. Dette var et fagområde der Norge hadde et sterkt vitenskapelig miljø å spille på. De to meste sentrale […]