Anatol Heintz

Anatol Heintz ble født 9. februar 1898 i St. Petersburg i Russland, hvor han vokste opp med sine foreldre og to søsken. Hans far var geofysiker Jevgenij Alfredovitsj Heintz (1869–1918) og mor Olga Fjodorovna Hoffmann (1871–1958). Han gjorde seg ferdig med Gymnaset i hjembyen i 1915, men så brøt den russiske revolusjonen ut, og i 1919 flyktet han fra Russland med sin mor og søster til Norge.

Studier og karriere

I Norge utdannet han seg til paleontolog ved universitetet i Kristiania og avla embetseksamen med hovedfag i paleontologi i 1928, og ble siden internasjonalt kjent for forskning på fossile fisker på Svalbard og fastlandet. Han var i studietiden tilknyttet Paleontologisk museum på Tøyen og ble i 1928 ansatt der som konservator. Han disputerte for sin doktorgrad i 1932. I 1940 ble han professor i paleontologi og bestyrer for museet han lenge hadde vært ansatt ved.

Giftermål

I 1928 giftet han seg med Mary Solnørdal (1901–91), og i 1930 fikk de datteren Natascha, som skulle følge i sin fars fotspor.

Svalbard

Anatol Heintz dro på flere ekspedisjoner til Svalbard hvor han studerte urfisk, og er i ettertid blitt en av pionerene i den paleontologiske utforskningen av Svalbard.

Sommeren 1928 deltok Heintz på en ekspedisjon til Raudfjorden og Woodfjorden på Svalbard hvor de skulle samle og studere fossiler av 400 millioner år gammel urfisk. Heintz deltok som paleontolog og ekspedisjonstegner og i Polarboken fra 2009–2010 er de humoristiske tegningene gjengitt med fortelling fra ekspedisjonen ført i pennen av datteren Natascha Heintz.

Sommeren 1939 deltok Heintz på en britisk-norske-svensk ekspedisjon til Dicksonfjorden og Woodfjorden på Svalbard hvor det ble foretatt studier av devonske geologi og fossile fauna, ledet av den svenske forskeren Erik A. Stensiö.

I tilknytning til den internasjonale geologikongressen i 1960, ledet Anatol Heintz, hans datter Natascha Heintz og Thore Winsnes en delegasjon med geologer til Svalbard. Under en ekskursjon ble det funnet spor etter dinosaur på Festningen i Isfjorden på Svalbard. Funnet ble gjort av paleontolog Albert Felix de Lapparent. Hele 13 avtrykk ble lokalisert i sandsteinsklippen. Dette var en verdenssensasjon, og det første beviset på at dinosaurer hadde levd i nordlige områder, noe som endret forståelsen for dinosaurenes biologi. Artikkelen Spor etter øgler på Svalbard av Natascha Heintz kan leses i Polarboken 1963–1964.

Funn av mammut i Norge

Anatol Heintz studerte også funn av mammut i Norge, og noen av disse ble karbon-14-datert, og var med på å danne en bedre forståelse av mammutens utbredelse over tid i Norge under den siste istid.

Engasjert formidler

I 1930-årene underviste Heintz i paleontologi ved Universitetet i Oslo, og veiledet hovedfagsstudenter. I 1940 ga han ut en lærebok i zoologi for realskolen sammen med Henrik Aasekjær, hvor Heintz hadde laget alle illustrasjonene. Han var en svært god tegner. I 1941 utga han boka Menneskets avstamming. Videre var han engasjert i museumsutstillinger, han reiste på museumsbesøk rundt om i Europa, og fikk ideer og impulser til å lage gode utstillinger. Han ønsket at utstillingene skulle være estetisk vakre, med et godt faglig innhold. I 1938 var han med å etablere stiftelsen av Norske naturhistoriske landsforbund (NNML).