Geologiprofessor og politiker
1846–1918
Fullt navn: Amund Theodor Helland
Helland ble født i Bergen. Han fikk toppkarakterer og ble amanuensis alt i 1867. Helland har blitt kalt en enfant terrible i norsk vitenskapelig debatt.
I 1885 ble han utnevnt til professor i bergbyggingslære og geologi. Helland var radikal og møtte stor motstand i det konservative professorkollegiet på universitetet. Etter en hard todagers debatt i Stortinget i mai 1885 ble det til slutt flertall for et professorat til Helland.
I sine tidlige år hadde han en forkjærlighet for istiden og den virkning istidens breer hadde på Norges overflate. Han lanserte nye teorier som møtte motstand; ettertida har gitt Helland rett. Han gjorde flere studie- og forskningsreiser, til bl.a Grønland og til Island. Helland gjorde et pionerarbeid alt i 1875 som bragte ny forståelse for Grønlands glasiale dynamikk, etter en studiereise til Vest-Grønland. I 1887/88 støttet Helland den unge fremadstormende Nansens plan om å gå over den grønlandske innlandsisen på ski.
Hellands forsknings- og formidlingsvirksomhet favner svært vidt. Ett ruvende monument er bokverket «Norges land og folk», som utkom fra 1885 til etter hans død. Helland var venstremann, han var bl.a. svært engasjert i arbeidet med, og diskusjonene om, ny universitetslov på starten av 1900-tallet.
Fridtjof Nansen og Aeroarctic-selskapet 1924–1930
På 1920- tallet ønsket Fridtjof Nansen å fly et tyskbygd luftskip over pol- områdene, fra Europa til Nord-Amerika. I den biografiske litteraturen har dette blitt beskrevet som en polfarers siste forsøk på å nå sitt store mål, Nordpolen. Men biografer glemmer ofte at Nansen var vitenskapsmann hele livet – og hadde store ambisjoner og uløste oppgaver innen oseano- grafien. En stor del av Nansens vitenskapelige virke ble i denne perioden kanalisert inn i det såkalte Aeroarctic- selskapet, hvor Nansen ble utnevnt til første president høsten 1924.
Polar prestisje og vitenskapelig ære – Fridtjof Nansens kamp for havforsking ved universitetet
Fridtjof Nansens ekspedisjon med polarskipet «Fram» (1893–96) var viktig for utviklingen av norsk havforskning. Nansen hadde store ambisjoner og mente norske forskere kunne lede an i utviklingen av fagfeltet internasjonalt. En viktig brikke for å nå dette målet var Roald Amundsen og hans planlagte nordpolekspedisjon, som skulle starte i 1910. Men Nansen skulle møte skuffelser […]