Susan Barr

Etnolog, historiker, polarforsker, forfatter

1946–

Fullt navn: Susan Barr

Susan Barr er født i England og vokste opp i den lille landsbyen Codsall, nær Wolverhampton. Hun kom til Norge første gang da hun var 18 år, for å gå på ski, noe som ble en stor opplevelse. Hun returnerte vinteren etter og det påfølgende året fikk hun jobb som au pair og ble dermed i Norge et helt år. Hun deltok på norskkurs ved Universitetet i Oslo og kom der i kontakt med det aktive judomiljøet og ble med på hytteturer og overnattingsturer i snøhuler. I dette miljøet traff hun også han som skulle bli hennes mann. Etter å ha lært seg norsk tok hun BA Honours-graden i Scandinavian Studies (nordisk) ved University College London med Vikingtidsarkeologi som bi-fag. Barr har både norsk og britisk statsborgerskap.

I 1967 reiste Barr på måfå gjennom nærmere 20 US stater. Før hun ble gift i Norge dro hun til Afrika på en halvtårs bilsafari med sin bror og noen venner, og fikk reist gjennom 14 land. Hun fikk oppleve spennende folk og kulturer, kanskje var det her etnologen i henne ble vekt. For å få sin engelske universitetsutdannelse godkjent i Norge måtte hun ta et ekstra grunnfag ved Universitetet i Oslo. Det ble etnologi som hun ble hektet på og gikk videre til mellomfag og magistergrad. Umiddelbart etter fikk hun jobben som den første helårsansatte kulturvernkonsulent for Svalbard og Jan Mayen, noe som innebar at hun måtte flytte fra den lille gården hun og sin mann har i Fet, Akershus og flytte til Tromsø. Arktis og polarområdene skulle fremover bli hennes arbeidsfelt.

Arbeidsfelt

I årene 1979–1982 var Susan Barr kulturvernkonsulent for Svalbard og Jan Mayen, noe som innebar å registrere og ivareta fysiske rester etter menneskelig aktivitet på øyene.

Fra 1982–1998 jobbet hun på Norsk Polarinstitutt i Bærum/Oslo, først som informasjonskonsulent, og så som seksjonsleder med ansvar for Bibliotek, Bildearkiv og Historie. På grunn av sin erfaring ble hun etter hvert invitert på feltarbeid og ekspedisjoner i Antarktis, Syd-Georgia, på Svalbard, Jan Mayen, Frans Josef land, Alaska, arktisk Canada og Grønland. Hun har vært der det har vært menneskelig aktivitet og tilstedeværelse i polare områder, og gått i fotsporene til både norske og utenlandske polfarere. Hun har solid kunnskap om polarhistorie, og har også skrevet flere bøker knyttet til temaet.

Susan Barr har også vært med i filmproduksjoner i Antarktis, på Bjørnøya og Hopen, og på Jan Mayen hvor hun var engasjert som konsulent.

Under Sovjetunionens glasnost-periode i 1990 fikk hun reise sammen med en liten privatgruppe for å finne Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansens overvintringssted på Frans Josef land. Året etter fikk en norsk-polsk-russisk biologisk sommerekspedisjon tillatelse til å forske på øygruppen. Dette var et gjennombrudd i Norges forhold til Russland innenfor arktisk forskning. I 1996 dro Norsk Polarinstitutt på tokt med forskningsskipet Lance til Frans Josef land for å feire hundreårsjubileet for Fridtjof Nansens overvintring, et arrangement som var spesielt da utenlandske skip normalt ikke fikk slik tillatelse. Susan Barr var sentral i forberedelsene ut fra sin tidligere erfaring og deltok selv på toktet.

Fra 1998 til 2016 jobbet hun som seniorrådgiver/fagdirektør i polarsaker hos Riksantikvaren. Hun er særlig stolt av arbeidet for å redde Jan Mayens stående kulturminner. Hun er nå uavhengig forsker og jobber særlig i internasjonale miljøer for vern av polare kulturminner. I tillegg har hun blant annet ansvaret for nærmere 300 polarrelaterte artikler i Store norske leksikon på net (snl.no).

Banet vei for kvinner

Susan Barr har vært uredd, og har sjelden takket nei til utfordringer. Hun så ikke begrensninger med å få barn og fortsette med aktivt feltarbeid, og tok med datteren Ingvill på de 10-uker lange feltsesongene fra barnet var fem-måneder gammelt. Som feltassistent fikk hun med sin mann. Det å være på feltarbeid i polare strøk byr på dårlig vær, veiløse landskap og faren ved å møte isbjørn, men Susan Barr viste tidlig vei for kvinner som vil arbeide i klodens kalde avkroker, hvor i stor grad mennene tidligere rådet.