Peter Brandal

Selfangsreder og gruveeier

1870–1933

Fullt navn: Peter Andreas Severinsen Brandal

Peter Brandal kom fra Brandal, i nærheten av Ålesund, en bygd med lange tradisjoner fra ishavet. Han ble skipper på egen båt som 20-åring, og var med på å starte den moderne selfangsten på slutten av 1800-tallet. Hans første tur på ishavet var med fangstskuta «Minna», til Vestisen. To år senere tok han veien mot Claveringsfjorden på østkysten av Grønland, og mange skulle i årene etter dra på selfangst i dette området. I tillegg til selfangst, ble det fanget hvalross og isbjørn, samt moskus på land. Sistnevnte ga god betaling ved salg av levende dyr til zoologiske hager.

I starten forgikk selfangsten med tradisjonelle fiskebåter, men overgang fra seil til motor eller damp og senere spesialbygde ishavsfartøy sørget for en mye mer effektiv fangst, noe Peter Brandal sto i bresjen for. Hans rederivirksomhet startet forsiktig men ekspanderte i løpet av få år, og Brandal eide snart en hel flåte av ishavsskuter.

Under første verdenskrig ble det mangel på kull som fartøyene var avhengige av. Rederiet til Brandal var blitt svartelistet av britene pga. tyske forbindelser før krigen, og dermed måtte Brandal finne nye forsyninger. Han vendte blikket nordover til Svalbard, hvor han kjøpte kullfelter i Kings Bay (Kongsfjorden) sammen med to andre forretningsfolk fra Ålesund. Selskapet Kings Bay Kul Co. A/S ble etablert i 1916, og var startskuddet på oppbygginga av det lille gruvesamfunnet Ny-Ålesund i Kongsfjorden. Stedet skulle utover på 1920-tallet bli et startpunkt for flere polare ekspedisjoner mot Nordpolen, og da Roald Amundsen forsvant med flyet «Latham» i 1928 bidro Peter Brandal med to skuter i søket etter Amundsen.