Svensk oppdagelsesreisende og fotograf som deltok på Andres luftballongekspedisjon i 1897
1872–1897
Nils Strindberg ble født 4. september 1972.
11. juli 1897 startet Andrée, Strindberg og Frænkel fra Virgohamna med «Ørnen». Styrelinen mistet de allerede ved avgang og isen tynget ballongen. Etter tre dager må de nødlande 480 kilometer nordøst for Danskøya. Etter en 87 dager lang vandring når de Kvitøya øst for Nordaustlandet.
Andrées og hans kameraters skjebne var ukjent helt til 1930. Da ble levninger og utstyr funnet 6. august av en ekspedisjon utsendt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser med M/K «Bratvaag». Ekspedisjonen skulle til Frans Josef Land og ble ledet av Gunnar Horn. En måned senere ble fotografier, dagbøker med mer funnet av en ekspedisjon som ankom stedet på M/K «Isbjørn», utrustet av et pressekonsern. Både fotografiene og det meste av dagbøkene kunne reddes og har gitt ettertiden innblikk i mennenes strabaser frem til den siste opptegnelse ble gjort av Strindberg 17. oktober. Han døde først og ble begravet under et lag av steiner av de to andre, som ble funnet like ved, der hvor de hadde slått opp sitt telt.
Levningene ble ført tilbake til Sverige hvor svære menneskemasser tok dem i mot og hyllet dem for sin bragd. Levningene ble kremert og plassert i en fellesgrav på Norra kyrkogården i Stockholm.
Annas hjerte
Nils var forlovet med Anna Albertina Constantia Charlier da han dro avsted på ballongekspedisjonen. Tilskuere sier at han gråt da han to farvel med henne. Det skulle gå 33 år før hun fikk svar på hva som hadde hendt.
Anna ventet i 13 år før hun giftet Anna seg med Gilbert Hawtrey og flyttet til USA, senere England hvor hun levde til hun døde i 1949, 78 år gammel. Anna etterlot seg detaljert anvisinger for hva som skulle skje etter hennes død. Hjertet hennes ble fjernet fra kroppen og kremert separat. Asken ble plassert i et sølvskrin som ble sendt av hennes mann til Nils´ brødre og begravet ved levningene til Nils i Stockholm 4. sep. 1949 – på det som ville ha vært hans 77-årsdag.
Men min säck som var på kälken är nog våt inuti, och där som jag har alla dina brev och porträtt. Ja det blir min dyraste skatt i vinter.
Fra Nils Strindbergs dagbok som ble funnet på Kvitøya i 1930
Annabreen, en isbre på Amsterdamøya, er oppkalt etter Anna Charlier.
Kva skjedde med postboda til Amundsen?
Knapt nokon nordmenn har skapt fleire usvarte spørsmål enn Peter Tessem og Paul Knutsen – dei to polfararane som forsvann på veg heim frå Roald Amundsens «Maud»- ekspedisjon i 1919.
Chefen og onkel Paul
Roald Amundsens kyniske spill med menneskeliv på Maud-ekspedisjonen
Nr. 06 Maudekspedisjonen 1918–1925
To mann forsvant i villmarken. Maskinisten døde, flyene havarerte og skipperen fikk sparken. Men de fikk sine vitenskapelige observasjoner. Nr. 6 i «Norges 10 viktigste polarekspedisjoner» I Nansen-Amundsen-året 2011 kåret Nordlys og Norsk Polarinstitutt de 10 viktigste norske polarekspedisjonene. Juryen besto av professor Robert Marc Friedman, polarekspert Olav Orheim, ekspedisjonsdeltaker Liv Arnesen, polarhistoriker Harald Dag […]
1930 Bratvaag-ekspedisjonen (Andrée-funnet)
Bratvaag-ekspedisjonen skulle foreta vitenskapelige undersøkelser på Frans Josefs Land og tilliggende strøk, samtidig som ekspedisjonen skulle drive alminnelig fangst under oppholdet. Underveis stoppet ekspedisjonen på Kvitøya og fant funn etter Salomon August Andrées ekspedisjon som forsvant sporløst i 1897. Det ble en stor sensasjon.
1897 Andreés luftballongekspedisjon
I 1897 var Nordpolen fortsatt ukjent terreng. Den svenske ingeniøren Salomon August Andrée ville nå Nordpolen med luftballong. Startstedet for ekspedisjonen var Virgohamna nordvest på Svalbard. Luftballongen forsvant med et mannskap på 3 personer. Hva som skjedde skulle forbli et mysterium i 33 år, og fortsatt i dag er det uenighet om hva som skjedde på stedet mennene ble funnet omkommet.