En lenge omdiskutert teori om jordplatedrift ble bekreftet. De første satelittene ble skutt opp, deriblant sovjetiske Sputnik. Amerikanerene sprengte tre hydrogenbomber.
Geofysiske ekspedisjoner på tvers av iskappen i Antarktis ledet til de første estimatene av den totale ismassen. IGY resulterte også i internasjonale avtaler om forskning i og forvaltning av Antarktis. Til tross for den kalde krigen klarte man å ha et godt internasjonalt samarbeid som også inkluderte Sovjetunionen.
I alt var 25 norske stasjoner eller prosjekter involvert; tre på Svalbard, en på Jan Mayen, en i Antarktis, en flytende stasjon i Norskehavet, og resten på det norske fastlandet. Norsk Polarinstitutt rusta ut "Norway Station"-ekspedisjonen (1956-60), under ledelse av Sigurd Helle. "Norway Station"-ekspedisjonen gjorde mange vitenskapelige funn, men for norsk polarpolitikk hadde den en større betydning, fordi den bidro til å sikre Norges stilling som polarnasjon i Antarktis.