Banner forside, Norsk Polarhistorie
Øyas historie er knyttet til jakt og fangst av hvalross, isbjørn, sel, hval og sjøfugl. På 1900-tallet ble det drevet kortvarig utvinning av kull og blyglans. Bjørnøya er en viktig lokalitet for forskning, særlig på sjøfugl og miljøgifter. Værobservasjoner er blitt gjort på Meteorologisk Institutts værstasjon siden 1932. I 2002 ble Bjørnøya fredet som naturreservat.

Bjørnøya

Foto: Norsk Polarinstitutt

Bjørnøya ligger om lag midtveis mellom det norske fastlandet og Spitsbergen, og utgjør den sørligste delen av øygruppa Svalbard. Størrelsen er ca. 178 kvadratkilometer, og klimaet er forholdsvis mildt. Breer finnes ikke her, men snøfonner kan bli liggende sommeren over. Øya faller naturlig i to deler, høylandet i sør og lavlandet i nord.

Foto: Norsk Polarinstitutt

Øya er omgitt av fiskerike, grunne havområder. Disse gir næringsgrunnlag for store bestander av sjøfugl som finner gunstige hekkeplasser i de steile klippene langs Bjørnøyas kyst, særlig på sørenden.

Willem Barentsz oppdaget Bjørnøya i 1596, da hans ekspedisjon passerte den i sitt forsøk på å nå Nordøstpassasjen. Navnet fikk øya etter en isbjørn som ekspedisjonen fant i sjøen, og som de lyktes å ta livet av.

Det har blitt drevet fangst på hvalross og hval på Bjørnøya helt siden Barentsz’ tid. Engelskmenn kom første gang til øya, som de kalte Cherry Island, i 1603, og allerede året etter var de i gang med de første fangstforsøkene. Fangsten pågikk imidlertid bare noen få år, da det viste seg å finnes langt større verdier å hente på Spitsbergen. En del russisk fangstvirksomhet med faste landstasjoner fant sted på 1700-tallet, mens norsk fangstvirksomhet tok til rundt 1800.

I perioden 1916-25 ble det drevet ut kull på Bjørnøya. Gruveanlegget fikk navnet Tunheim, og det ble opprettet utskipningssted for kullet i Austervåg. Mellom Tunheim og Austervåg ble det bygget en 1200 meter lang jernbane beregnet for kulltransport. A/S Bjørnøen, som eide kullfeltet, eksporterte 116 094 tonn mellom 1916 og 1925.

Foto: Norsk Polarinstitutt

Radio- og meteorologisk stasjon har vært opprettholdt siden 1919. Stasjonen, med navnet “Bjørnøya Radio”, ble ødelagt av de allierte under evakueringen sommeren 1941, men en ny stasjon ble oppført etter krigen, ved Herwighamna, ca. 7,5 kilometer nordvest for den gamle stasjonen. Driften her kom i gang i 1947.

Bjørnøya ble underlagt norsk statshøyhet i august 1925.