Valg for tidslinje: Arktis, 1600-1700
1607 |
Engelskmannen Henry Hudson med «Hopewell» på tur sørover fra Spitsbergen skal, ifølge Thomas Edge, ha oppdaget en øy på 71° N som ble kalt «Hudson's Tutches». Selv om dette ikke er nevnt i Hudsons beretninger, er dette sannsynligvis den første oppdagelsen av Jan Mayen etter eventuelle besøk i vikingtiden. (Storbritannia) |
1607-1610 |
Henry Hudson gjennomfører tre reiser på leting etter Nordvestpassasjen. Hudsonbukta oppdages. (Storbritannia). |
1607 |
Fangstvirksomheten på Svalbard tar til. |
1611 |
Hvalfangerkaptein Thomas Marmaduke fra Hull skal ha oppdaget Jan Mayen og kalt den «Trinity Island» (The Guild of the Holy Trinity, or The Hull Trinity House var en organisasjon for sjømenn fra Hull). (Storbritannia) |
1612 |
Baskeren Jean Vrolicq skal ha besøkt Jan Mayen og kalt den Isle de Richelieu, men dette var trolig oppdikting fra Vrolicqs side. (Spania) |
1614 |
Oppdagelsen av Jan Mayen regnes vanligvis til 1614. Øya ble oppdaget av hvalfangere og kravene ble først framsatt da konkurransen begynte å spisse seg. |
1614 |
28. juni: Et skip utrustet av et selskap fra Dunkerque, med engelskmannen John Clarke som leder, fant Jan Mayen og skal straks ha begynt hvalfangst der. Øya ble gitt navnet "Isabella". (Storbritannia) |
1614 |
juli: Kaptein Jan Jacobsz May van Schellinkhout med «de Gouden Cath» av Amsterdam og kaptein Jacob de Gouwenaer med «de Orangienboom» av Enkhuizen oppdaget Jan Mayen, som ble kjent som «Mr. Joris Eylant» etter styrmannen og karttegner Joris Carolus. Carolus tegnet et kart over øya med dette navnet på. I tillegg forekom navnene «dan meys Hoeck» og «Gouwenaers Bay». Hvalfangstselskapet Noordsche Compagnie leverte et krav på øya datert 29. august 1615 på bakgrunn av denne oppdagelsen. Jan May skal senere ha overdratt øya til Richelieu, guvernør i Le Havre. (Nederland) |
1614 |
Et annet Noordsche Compagnie skip «'t Cleyn Swaentgen» av Delfshaven, kaptein Jan Jansz Kerckhoff, ankom øya kort tid etter May og Gouwenaer og tok seg til land for å undersøke øya nærmere. På Blaeus kart fra 1623 er øya kalt Jan Mayen Eylant (Nederland) |
1615 |
Engelskmannen Robert Fotherby trodde han hadde oppdaget en ny øy (Jan Mayen) og kalte den for "Sir Thomas Smith's Island", etter presidenten i Muscovy Company. Han gikk i land og ga en god beskrivelse av landskapet. Han så spor etter rev og bjørn, men få fugler. Han kalte det høyeste fjellet for Mount Hackluyt etter den britiske geografen Richard Hackluyt (1553-1616). Dette navnet har således prioritet foran Beerenberg. (Storbritannia) |
1615 |
Jan Sybrentsz. Paelman van Opperdoes, med skipet «Duyffgen», hadde som oppdrag fra Noordsche Compagnie å forsøke å finne nye øyer og hvalfangstområder, samt å undersøke Jan Mayen nøyere. (Nederland) |
1615 |
Nicasius Kyen og Dirk-Adriaensz Leversteyns selskap, Kleine Noordsche Compagnie, sendte Kerckhoff, som hadde vært på øya året før, dit igjen for å drive hvalfangst ved Jan Mayen. Selskapet påsto at dette var en ny øy og kalte den for Mauritius, etter den nederlandske stattholder Maurits van Oranje Nassau. (Nederland) |
1616 |
Et større antall Noordsche Compagnieskip samt andre nederlandske og engelske skip drev intensiv hvalfangst ved Jan Mayen. (For videre besøk i hvalfangstøyemed og etablering av landstasjoner). (Nederland) |
1619-20 |
Jens Munks dansk-norske ekspedisjon. Christian 4s siste forsøk på å finne en nordvestpassasje ble mislykket (Danmark-Norge). |
1633-34 |
Den første overvintringen på Jan Mayen. De syv nederlandske hvalfangerne omkom. (Nederland) |
1642 |
Man tror at hvalfangsten opphørte helt ved Jan Mayen i 1642. |
1648 |
Dezhev seiler gjennom passasjen mellom Sibir og Alaska (Russland). |
1653 |
Den danske marineoffiser og Grønlandsfarer David Urbanus Danell besøkte øya. (Danmark) |
1672 |
Dannelse av det «Grønlandske Compagnie». |
1673 |
Norsk / nederlandsk handelsekspedisjon. Thormøhlen sendte nederlenderen Jan de Brouwers til vest Grønland for handel og hvalfangst. |
1699 |
Nederlenderen Cornelius Zorgdrager med «Verguldte Bykorf» var i land på vei fra Spitsbergen til Island. Han beskrev de mange hvalfangstrestene som var på strendene og bemerket at alt syntes å være forlatt med tanke på at eierne skulle komme igjen. Han tegnet også kart over øya. (Nederland) |